Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

  1. 1 Forord og innledning
  2. 2 Rammebetingelser
    1. 2.1 Økonomiske rammer og hovedfordeling
      1. 2.1.1 Økonomiplan og årsbudsjett
      2. 2.1.2 Drift av samferdselsavdelingen
      3. 2.1.3 Drift av kollektivtransport
      4. 2.1.4 Drift og vedlikehold av fylkesvei
      5. 2.1.5 Investering i fylkesvei
    2. 2.2 Alternative finansieringskilder
      1. 2.2.1 Statlig tilskudd til byområder
      2. 2.2.2 Bompenger
      3. 2.2.3 Finansiering fra private og offentlige aktører
      4. 2.2.4 Øvrig finansiering
    3. 2.3 Nasjonale føringer
      1. 2.3.1 FNs bærekraftsmål og naturavtale
      2. 2.3.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
      3. 2.3.3 Nullvisjonen
      4. 2.3.4 Nullvekstmål i byområdene
      5. 2.3.5 Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036
    4. 2.4 Regional planlegging
    5. 2.5 Grunnleggende hensyn
      1. 2.5.1 Klima- og miljøhensyn i fylkeskommunale anskaffelser
      2. 2.5.2 Fylkeskommunen – en seriøs aktør i bygge- og anleggsbransjen
      3. 2.5.3 Fylkeskommunens ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
  3. 3 Samfunnsutfordringer knyttet til samferdsel
    1. 3.1 Endrede mobilitetsbehov
    2. 3.2 Ulik tilgang til mobilitet
    3. 3.3 Fylkesveinettet forfaller
    4. 3.4 Forringet livsgrunnlag
      1. 3.4.1 Klimaendringer
      2. 3.4.2 Tap og forringelse av natur
      3. 3.4.3 Tap og forringelse av kulturlandskap
    5. 3.5 Negativ helsepåvirkning
      1. 3.5.1 Ulykker med personskade
      2. 3.5.2 Inaktivitet
      3. 3.5.3 Forurensning
  4. 4 Mål
    1. 4.1 Virksomhetsmål for Buskerud fylkeskommune
    2. 4.2 Resultatmål for samferdsel
      1. 4.2.1 Hva innebærer disse målene for fylkeskommunen?
  5. 5 Samarbeid og utvikling
    1. 5.1 Fylkeskommunen som regional pådriver
      1. 5.1.1 Nasjonal transportplan
    2. 5.2 Samarbeid med kommunene
    3. 5.3 Samarbeid med næringsliv og organisasjoner
    4. 5.4 Byområder
      1. 5.4.1 Buskerudbyen
      2. 5.4.2 Hønefoss
    5. 5.5 Mobilitetsnettverket
    6. 5.6 Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
      1. 5.6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
      2. 5.6.2 Trafikksikkerhetsforum i Buskerud
      3. 5.6.3 Samarbeidstiltak
    7. 5.7 Innovasjon
      1. 5.7.1 Utvikling og trender
      2. 5.7.2 Egen tjenesteutvikling
      3. 5.7.3 Samarbeidsprosjekter
  6. 6 Kollektivtransport
    1. 6.1 Busstilbud i rute
      1. 6.1.1 Prinsipper for prioritering av rutetilbud
      2. 6.1.2 Bestillingstransport
      3. 6.1.3 Pris- og sonestruktur
      4. 6.1.4 Busstilbud finansiert av kommunene
    2. 6.2 Skoleskyss
      1. 6.2.1 Kartlegging av kostnader
      2. 6.2.2 Særlig farlig eller vanskelig skolevei
      3. 6.2.3 Ungdomsbillett som alternativ til skoleskyss i videregående skole
    3. 6.3 Ferge
    4. 6.4 Sømløse kollektivreiser
    5. 6.5 Samarbeid for digital tjenesteutvikling i kollektivtransporten
    6. 6.6 Innovasjon
    7. 6.7 Tilrettelagt transport (TT)
    8. 6.8 Drosje
    9. 6.9 Innspill til togtilbudet
  7. 7 Forvaltning av fylkesvei
    1. 7.1 Funksjonsinndeling av fylkesveinettet
      1. 7.1.1 Utviklingsbehov for gående og syklende
    2. 7.2 Eieforhold og omklassifisering
      1. 7.2.1 Omklassifisering av riksvei
      2. 7.2.2 Omklassifisering av fylkesvei
      3. 7.2.3 Eieforhold for gang- og sykkelveier
    3. 7.3 Planforvaltning
      1. 7.3.1 Forutsigbar og effektiv saksbehandling
      2. 7.3.2 Rekkefølgekrav og muligheter for ekstern finansiering
      3. 7.3.3 Samordnet areal- og mobilitetsplanlegging
      4. 7.3.4 Håndtere utfordringer med økt nedbør
    4. 7.4 Veiforvaltning
    5. 7.5 Gjennomføringsavtaler
    6. 7.6 Trafikksikkerhet på fylkesvei
    7. 7.7 Klima og miljø
      1. 7.7.1 Støyforurensning
      2. 7.7.2 Luftkvalitet
      3. 7.7.3 Klimagassutslipp og klimatilpasning
      4. 7.7.4 Biologisk mangfold
    8. 7.8 Geomatikk
      1. 7.8.1 Nasjonalt samarbeid om infrastruktur for geografisk informasjon
      2. 7.8.2 Nasjonal vegdatabank
      3. 7.8.3 Utviklingsbehov
  8. 8 Drift og vedlikehold av fylkesvei
    1. 8.1 Kontraktstrategi
      1. 8.1.1 Økt grad av byggherreinvolvering
      2. 8.1.2 Kontraktområder og varighet
      3. 8.1.3 Nye metoder og tilgjengelig teknologi
    2. 8.2 Driftskontrakter
    3. 8.3 Kartlegging av vedlikeholdsetterslep
      1. 8.3.1 Veifundament og dekkelegging
      2. 8.3.2 Grusveier
      3. 8.3.3 Drenering
      4. 8.3.4 Tunnel
      5. 8.3.5 Bru
      6. 8.3.6 Ras- og skredsikring
      7. 8.3.7 Veiutstyr
    4. 8.4 Strategi for vedlikehold av fylkesveier
      1. 8.4.1 Strategi og prioriteringer for periodisk vedlikehold
      2. 8.4.2 Strategi og prioriteringer for innhenting av vedlikeholdsetterslep
    5. 8.5 Vedlikeholdsplan for fylkesveier
      1. 8.5.1 Plan for periodisk vedlikehold
      2. 8.5.2 Plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep
  9. 9 Investering i fylkesvei
    1. 9.1 Prioriteringer
    2. 9.2 Investeringsportefølje
      1. 9.2.1 Samleprosjekt mindre investeringstiltak
    3. 9.3 Prosjektutvikling og gjennomføring
      1. 9.3.1 Kvalitetssystemets betydning
      2. 9.3.2 Planlegging av infrastrukturtiltak
      3. 9.3.3 Modellbasert prosjektgjennomføring (BIM)
      4. 9.3.4 Kontraktstrategi utbygging
      5. 9.3.5 Grunnerverv
      6. 9.3.6 Samarbeidskontrakter med kommune
  10. 10 Samfunnssikkerhet og beredskap
  11. 11 Kilder
  12. 12 Definisjoner og ordforklaringer
  13. 13 Vedlegg
    1. 13.1 Fylkesveinettet i Buskerud
    2. 13.2 Befolkning i Buskerud fordelt på kommuner
    3. 13.3 Trafikkmengder på fylkesveinettet

10 Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet er definert som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare.

Fylkeskommunen har et selvstendig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på fylkesveinettet. Ansvaret er beskrevet i vegloven §10. Dette inkluderer ansvar for transportevne og framkommelighet på fylkesveinettet.

Fylkeskommunen har også et særskilt ansvar for sivil transportberedskap. Ansvaret er beskrevet i vegloven § 3, og utdypet i forskrift for sivil transportberedskap. Fylkeskommunene har ansvar for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil transportberedskap i fylket, og skal samarbeide med statsforvalter, politiet, transportnæringen og andre sivile og militære myndigheter for en best mulig koordinert transportberedskap

Beredskapsarbeidet i Buskerud fylkeskommune bygger på de nasjonale prinsippene for ansvar, likhet, nærhet og samvirke slik de er definert i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. Meld.St.29 (2011-2012).

Fylkeskommunens ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap gjelder i fred, krise og krig.

For å ivareta samfunnssikkerhet og beredskapsansvaret har fylkeskommunen følgende planverk:

  • Overordnet beredskapsplan for Buskerud fylkeskommune
  • Beredskapsplan – Beredskap og hendelseshåndtering på fylkesveinettet
  • Sivil transportberedskapsplan – Buskerud fylkeskommune

Beredskapsplanene er grunnlag for å håndtere alvorlige hendelser. Dette kan være ulykker, naturkatastrofer eller andre uventede hendelser som fører til at fylkesveiene må ta imot mer trafikk enn vanlig, eller stenges for kortere eller lengre perioder.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylkeskommune (69/2024) gir en felles forståelse av risikobildet, og er kunnskapsgrunnlaget for samferdsel i det videre arbeidet med risikovurderinger og beredskapsplanlegging.

Fylkeskommunen har jevnlige dialogmøter og deltar i øvelser med de regionale aktørene i beredskapsarbeidet.  

Buskerud fylkeskommune har som mål å være en profesjonell, synlig og tydelig aktør innenfor vårt ansvarsområde for samfunnssikkerhet og beredskap for transportsektoren. Fylkeskommunen skal tidlig i handlingsprogramperioden opprette et beredskapsnettverk innenfor transportsektoren med deltagelse fra offentlige og private aktører.

Fylkeskommunen vil planlegge, gjennomføre og delta i beredskapsøvelser internt og eksternt. Beredskapshendelser skal håndteres på en måte som gir minst mulig ulempe for Buskerudsamfunnet.

Det er behov for å tydeliggjøre fylkeskommunens beredskapsplikt i lovverket, herunder det fylkeskommunale ansvaret i forskriften om sivil transportberedskap. Buskerud fylkeskommune skal sammen med de andre fylkeskommunene ta dette opp med Samferdselsdepartementet på politisk nivå.

De senere årene har mer ekstremvær skapt utfordringer for transportnettet. Fylkeskommunen arbeider med forebygging for ekstremvær på fylkesveiene. Preventive tiltak for ekstremvær skal gjennomføres i handlingsprogramperioden. Beredskapsansvaret i driftskontraktene for fylkesveiene skal gjennomgås og tydeliggjøres overfor entreprenørene. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse vil avdekke sårbarhet og konsekvenser ved alternative omkjøringsveier.

Fylkeskommunen vil tidlig i handlingsprogramperioden utarbeide en felles beredskapsplan for beredskap på fylkesveinettet og for sivil transportberedskap. Som en del av dette arbeidet vil det bli gjennomført ROS-analyse for samfunnssikkerhet og beredskap på fylkesveinettet og sivil transportberedskap. Den felles beredskapsplanen skal blant annet ivareta forsvarets behov for transportinfrastruktur.