7,3 millioner til eiere av fredete bygg i Buskerud

Fylkespolitikernes tildeling av tilskudd til fredete bygninger og kulturmiljø i privat eie er nå klar.

Børneasylet på Strømsø (Tollbugata 48) i Drammen er blant bygningene som mottar tilskudd fra fylkeskommunen. Huset er fra siste halvdel av 1700-tallet. Google Maps

Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen gir nå 7,3 millioner kroner i tilskudd til 21 søknader på tilskuddsordningen Fredete bygg i privat eie

– Det er veldig flott at private eiere er så flinke til å ta vare på disse kulturminnene, sier Morgan Langfeldt (Frp), leder av utvalget.

Private eiere spiller en viktig rolle i å ta vare på vår kulturarv.


Eiere av fredete bygninger kan søke om tilskudd til fredete kulturminner i privat eie. Tilskudd kan gis til istandsettings- og vedlikeholdstiltak.

Disse søknadene mottar støtte:

  • Bangegården (Tollbugata 62) – Drammen: 727 000
  • Børneasylet (Tollbugata 48) – Drammen: 255 000
  • Børneasylet (Tollbugata 48) – Drammen: 118 000
  • Børneasylet (Tollbugata 48) – Drammen: 105 000
  • Børneasylet (Tollbugata 48) – Drammen: 100 000
  • Cappelengården (Tollbugata 54) – Drammen: 100 000
  • Smithestrøm – Drammen: 118 000
  • Sommerfryd – Drammen: 318 000
  • Sommerfryd – Drammen: 20 000
  • Flesberg prestegård - Flesberg: 337 000
  • Holtan vestre – Flesberg: 160 000
  • Gudbrandsgard – Hol: 2 014 000
  • Larsgard søre – Hol: 224 000
  • Larsgard søre – Hol: 629 000 
  • Veslegard – Hol: 843 000
  • Helgelandsmoen – Hole: 77 000
  • Vik gjestgiveri – Hole: 180 000
  • Kittilsland mellom – Nore og Uvdal: 87 000
  • Risteigen søre – Rollag: 450 000
  • Dynge hus nr. 89 – Øvre Eiker: 30 000
  • Øvre Eiker kapellangård – Øvre Eiker: 400 000

Det er 450 fredete bygninger i Buskerud

Sikring og bevaring av kulturminner har betydning for enkeltmenneskers identitet, trivsel og selvforståelse, da dette bidrar til å gi steder særpreg og egenart og er en viktig ressurs i samfunnsutviklingen.

Fredete bygninger kan ikke gjenoppbygges på samme måte som nyere bygninger, da den bygde kulturarven regnes som ikke-fornybare ressurser om den skulle gå tapt.

I et endret klima der vi blant annet opplever mye regn og tunge snølaster, jordskred og flom, er historiske bygninger og kulturmiljø stadig mer sårbare. Dette gjelder spesielt for eldre trehusbebyggelse, der man risikerer å miste store kulturhistoriske verdier.