Bente Espeseth / Buskerud fylkeskommune
Ungdommene hadde på forhånd bedt Opdal Hansen om å snakke om Buskerudplanen, hvilke utfordringer og muligheter som vil bli viktige for Buskerud i årene som kommer, og sist, men ikke minst, hvordan de selv kan delta aktivt.
– Dere har gitt meg en klar bestilling. Jeg skal være ganske klar og tydelig med dere, og bruke mine erfaringer fra et langt liv i politikken. Intensjonen min er å forsøke å spille dere gode, slik at dere står enda sterkere når dere skal løfte saker, påvirke og skape endring. Det er å skape endringer som er viktig, sa Opdal Hansen.
Hvilket Buskerud skal og vil dere vokse opp i?
En av temaene ungdommene ønsket å snakke om, var Buskerudplanen. Planen ble vedtatt i fylkestinget før sommeren i år, og er en overordnet plan for samfunnsutviklingen i Buskerud fram mot 2040. Planen gir retning, men det er det konkrete innholdet og gjennomføringen som blir avgjørende.
– En plan er interessant når vi spør oss hva den betyr for innbyggerne, sa fylkesordføreren, og fortsatte
– Skal det ha betydning hvor i fylket du vokser opp? Skal foreldrenes økonomi avgjøre hvilke muligheter du får? Skal ungdom som sliter bli fanget opp tidlig? Skal det være mulig å komme seg til skole og fritidsaktiviteter uten å være avhengig av at foreldrene stiller opp og kjører? Dette er spørsmål som handler om hvordan Buskerudplanen skal omsettes til praksis.
Eksperter på å være ungdom
Opdal Hansen oppfordret medlemmene av ungdomsrådet til å reflektere over hvilke saker som er viktigst for unge mennesker i fylket, og til å ta dette med seg inn i påvirkningsarbeidet.
– Vi folkevalgte er flinke til å lage planer, diskutere budsjetter og samle statistikk. Men det er dere som vet hvordan det oppleves å være ungdom i Buskerud akkurat nå. Det er kunnskap vi trenger, sa han.
Innenforskap og utdanning blant de viktigste utfordringene
Det var særlig to temaer fylkesordføreren brukte tid på å snakke med ungdommene om, og det var temaene innenforskap og utdanning.
Buskerud fylkeskommune har valgt å bruke begrepet «innenforskap» framfor «utenforskap». Et ordvalg som ifølge Opdal Hansen signaliserer en mer offensiv tilnærming.
– Sammen med kommunene må vi bli enda flinkere til å hindre at ungdommer faller utenfor. Bak hvert tall i statistikken finnes det mennesker. Det kan være en ungdom som gradvis får mer fravær, en som ikke finner seg til rette i klassen, en som ikke har råd til å bli med venner på aktiviteter, eller en som trenger en voksen som ser dem.
– I dag er det 5000 unge voksne som er uten jobb eller utdanning i Buskerud, 2000 av disse er uten inntektssikring, altså at de ikke har vært innom arbeidslivet og dermed ikke har rett på stønader man opparbeider seg der, sa han.
Bente Espeseth / Buskerud fylkeskommune
Samtidig trakk han fram utfordringene knyttet til demografisk utvikling. Fram mot 2040 vil antallet elever i videregående skole synke betydelig fordi årskullene blir mindre, samtidig som arbeidslivet kommer til å mangle arbeidskraft. Rapporter fylkeskommunen har fått utarbeidet viser at vi i Buskerud kan mangle så mange som 14 000 arbeidstakere i 2040.
– Det betyr at vi trenger alle ungdommene våre. Målet må derfor være at enda flere fullfører videregående opplæring, får lærlingeplass og opplever mestring, sa han.
Viktige innspill fra ungdommene
Under dialogen delte ungdomsrådets medlemmer egne erfaringer og synspunkter om skole og frafall.
Medlemmene pekte på flere mulige årsaker til at noen faller fra i videregående opplæring. Blant annet ble det vist til at skolen oppleves som mer individualisert, både i undervisningen og i oppfølgingen av elevene, samtidig som ressursene ikke alltid strekker til for å gi nødvendig støtte til dem som trenger det mest. I tillegg ble det vist til det såkalte påbygningsparadokset, der mange først velger yrkesfag, før de tar påbygging og går videre til høyere utdanning. Det ble pekt på at dette kan svekke hensikten med yrkesfaglige utdanningsløp. Samtidig understreket ungdomsrådet at årsakene til utenforskap og frafall er sammensatte og ikke kan forklares av en enkelt faktor.
Et av prosjektene som også ble nevnt, var prosjektet Fremtidens skole. Fremtidens skole er et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune, NAV og entreprenørfirmaet Hæhre, som tilbyr tilpasset yrkesrettet opplæring. Det ble pekt på at dette er et prosjekt med veldig gode resultater, og der ungdommene som har fullført er etterspurte på jobbmarkedet. Derfor kan det være lurt å bruke noen av erfaringene fra den mer tilpassede undervisningen de har inn i den yrkesfaglige opplæringen.
Fylkesordføreren sa seg enig i flere av vurderingene, men påpekte at slike tilbud som Fremtidens skole krever mer ressurser enn ordinære utdanningsløp.
Fra råd til handling
En viktig del av praten handlet om hvordan ungdomsrådet kan få større gjennomslag for sakene sine.
Fylkesordføreren oppfordret ungdommene til å ta initiativ selv, sette seg grundig inn i utfordringene, innhente kunnskap og snakke med både ungdom, folkevalgte og fagmiljøer før de fremmer konkrete forslag.
– Da går dere fra «dette mener vi» til «dette er problemet, og dette foreslår vi at dere gjør». Det er slik dere går fra medvirkning til påvirkning, sa han.
Han trakk fram fire nøkkelfaktorer for politisk gjennomslag: god kunnskap, forståelse for hvem som har ansvar, bygging av allianser og å ha tålmodighet.
– Politikk handler ofte om å ikke gi seg selv om man har sendt et brev eller fått et nei. Mange saker tar lang tid, sa han.
Avslutningsvis understreket fylkesordføreren at ungdommene har en viktig plass i demokratiet, og at de har krav på å bli lyttet til og tatt på alvor.
– Påvirkning betyr imidlertid ikke å få gjennomslag i alle saker man løfter frem, men at man blir hørt og tatt på alvor. Dere bestemmer selv hvilke saker dere ønsker å sette på dagsorden. Jeg har gitt dere noen eksempler på saker som kommer til å bli kjempeviktig i årene som kommer, både for dere som er unge i dag og de som kommer etter dere. Dere skal jo forbedre buskerudsamfunnet for dem, avsluttet han.