– Omstilling handler om mer enn kutt

Fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal delte erfaringer fra arbeidet med å bygge en ny fylkeskommune – samtidig som sektoren står midt i en omfattende omstilling.

Foto av Jans Sivert Jøsendal - Klikk for stort bilde– For oss handler omstilling ikke bare om økonomisk kontroll, men om å bygge en organisasjon som henger godt sammen og som har kapasitet til utvikling. Trøndelag fylkeskommune

Hvordan skaper man utvikling og innovasjon i en tid preget av trangere økonomiske rammer, arbeidskraftmangel og økende forventninger?

– Vi står i en situasjon der det ikke lenger holder å være gode på styring alene, sa fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal under Kommunal- og distriktsdepartementetets regionalsamling i Trondheim onsdag ettermiddag.

Med bakgrunn både som fylkeskommunedirektør og som leder av KS’ strategiske råd for innovasjon og forskning, pekte han på tre roller som avgjørende for å lykkes: å være en troverdig omstillingsleder, en systemtenker – og en realistisk optimist.

– Skal vi prioritere klokt og bygge reell omstillingskompetanse, må læring bli en kjerne i hvordan vi leder og utvikler organisasjonene våre, fortsatte han.

Jøsendal var invitert til samlingen i Trondheim for å delta under verkstedet Ressursknapphet - menneskelige ressurser og økonomiske rammer under press.

Verksted for regional utvikling er en arena for fylkeskommunene for deling av erfaringer og utvikling av god praksis om kompetanse og regional utvikling. 

Fra plan til felles utviklingskompass

Erfaringene fra Buskerud viser hvordan læring og samarbeid kan omsettes til konkret politikk og praksis. 

Etter delingen av Viken sto fylkeskommunen overfor både en organisatorisk nyetablering og betydelige økonomiske utfordringer.

I stedet for å starte med detaljerte planer, valgte Buskerud å utvikle felles premisser for hvordan det nye fylket skulle bygges.

Dette arbeidet la grunnlaget for Buskerudplanen, som etter planen vedtas sommeren 2026. Planen har tre tydelige politiske utviklingsmål:

  • mer innenforskap
  • økt verdiskaping og omstilling
  • samt bevaring av natur- og kulturverdier i et generasjonsperspektiv. 

– Målet har vært å utvikle ett helhetlig og forpliktende rammeverk for hvordan vi prioriterer, samarbeider og følger opp over tid – ikke bare vedta gode mål, men faktisk lykkes med gjennomføring, understreket fylkeskommunedirektøren.

En tidlig milepæl var Buskerudkonferansen på Geilo i januar 2024, der ordførere, kommunedirektører, fylkespolitikere og sentrale samarbeidspartnere samlet seg for å etablere en felles situasjonsforståelse og peke ut de viktigste samfunnsoppdragene for fylket.

Fem personer samtaler foran ved scene - Klikk for stort bildeArkivfoto: På scenen fikk Opdal Hansen selskap av lederne for de fire regionrådene, som støttet opp om samarbeidet i det nye fylket. Johanne Reiersrud

Økonomisk omstilling og utvikling – samtidig

Utgangspunktet var krevende. Ved inngangen til 2024 pekte analysene mot et omstillingsbehov i underkant av 300 millioner kroner i økonomiplanperioden, negativt driftsresultat og en gjeldsgrad på rundt 120 prosent.

– Det ble raskt tydelig at vi ikke kunne møte dette kun med kutt. Vi måtte prioritere hardere, samarbeide bedre og gjennomføre klokere, forklarte han.

Resultatet så langt er at fylkeskommunen ligger foran skjema. I løpet av 2024 og 2025 er økonomien omstilt med om lag 250 millioner kroner, samtidig som sammenhengen mellom politiske ambisjoner, virksomhetsstrategi og styringssystem er styrket.

– For oss handler omstilling ikke bare om økonomisk kontroll, men om å bygge en organisasjon som henger godt sammen og som har kapasitet til utvikling, sa han.

Arbeidskraftmangel og kompetansegap

Figuren viser etterspørsel etter arbeidskraft i Buskeruds største næringer frem mot 2040. Kilde: Menons regnskapsdatabase, SSB.

Analyser fra Menon Economics viser at fylket, selv om man lykkes godt med omstilling, kan mangle rundt 14 000 arbeidstakere i 2040. Uten målrettede grep kan tallet bli så høyt som 22 000.

Samtidig gir demografiske endringer færre ungdomskull og et svakere inntektsgrunnlag. For Buskerud betyr dette anslagsvis 320 millioner kroner mindre frem mot 2040, blant annet som følge av færre elever i videregående opplæring.

– Dette tvinger frem vanskelige, men nødvendige diskusjoner om kapasitet, prioritering og organisering av opplæringstilbudet – lokalt, men også nasjonalt, understreket han.

– Norge har et unikt utgangspunkt for å lykkes med omstilling: høy tillit, sterke institusjoner og kompetente medarbeidere. Men dette forplikter, sa Jan Sivert Jøsendal.