• Dato innsendt: 11.03.2024
• Dato besvart: 14.03.2024

I 2023 ble det bosatt 33.000 flykninger i Norge, og mange av de i skolealder. For 2024 har myndighetene anmodet om at det skal bosettes 37.000 nye flykninger i ladet. En viktig del av integreringen er utdanning, både for unge og eldre, da språk og utdanning er viktige premisser for å lykkes.

På Hønefoss Vgs. er det i skoleåret 23/24 3 klasser i kombinasjonsprogrammet av 15 elever. En av disse er finansiert av kommunen og to av fylket, noe som er en økning fra året før, grunnet den høye ankomsten og bosettingen av ukrainske flykninger. I skoleåret 24/25 er det igjen planlagt med 2 klasser ved Hønefoss Vgs. Dette selv om det er planlagt for ankomst og bosetting av enda flere ukrainske flykninger l landet enn året før.

Argumentasjonen for kombinasjonsklasser er godt kjent. Ungdom trives bedre på en videregående skole hvor de opplever samhold med jevnaldrende, kontra læringssenteret for voksne for de som er over 18 år, og da kanskje sammen med foreldre og andre familiemedlemmer. Det er også enklere å avdekke ulike utfordringer og problemer. Mange kommer traumatisert, og med en helt annen skolehverdag vi har her som gjør at de trenger noe mer tid på å tilpasse seg, og i kombinasjonsklassene kan man jobbe mer forebyggende og gjøre elevene klare for ordinær videregående.

I Udir sin veileder kan man lese følgende:

Både kommuner og fylkeskommuner gis mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring for ungdom.

Departementet mener at avgjørelsen om hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for tilbudet bør tas lokalt ut fra de konkrete lokale forholdene. Det betyr at det er kommunen som er ansvarlig dersom de setter i gang et slikt tilbud og fylkeskommunen som er ansvarlig dersom de setter i gang. Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om tilbudene.

Et tilbud om grunnskoleopplæring for ungdom etter § 4A-1 andre ledd skal være frivillig og gratis. Det vil også være frivillig for kommune eller fylkeskommune å tilby mer grunnskoleopplæring, og kostnadene må dekkes innenfor gjeldende ramme. Deltakere i tilbudet vil ikke ha rett til utdanningsstøtte. Dersom kommuner og fylkeskommuner skal samarbeide om grunnskoleopplæring for ungdommer som trenger det, må det avtales hvordan ansvarsforholdene skal være, hvordan tilbudet skal finansieres og hvem som skal ha arbeidsgiveransvar for lærerne mv. Det er videre viktig å avklare hvem som skal ha ansvar for eventuell spesialundervisning.

Med bakgrunn i overnevnte har jeg følgende spørsmål.

1. Hvilken erfaringer har fylkeskommunen med kombinasjonsklasser i våre videregående skoler?
2. Hvor mange kombinasjonsklasser er det i skoleåret 23/24 i Buskerud fylkeskommune fordelt på hvile skoler?
3. Hva er prognosene for skoleåret 24/25 for våre skoler og hvilke vurderinger er gjort i den sammenheng?
4. Hvordan er dialogen opp mot de ulike kommunene for å finne gode løsninger og avtaler rundt organisering av kombinasjonsklasser med en målsetning om bedre lykkes med integreringen?

Svar fra fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal og fylkesdirektør Jan Helge Atterås:

Svarene fra fylkeskommunedirektøren er satt inn under hvert av representantens spørsmål under.

1: Hvilken erfaringer har fylkeskommunen med kombinasjonsklasser i våre videregående skoler?

Det er ikke gjort noen formell vurdering av hvilken effekt kombinasjonsprogrammet har, men gjennom samtale med kommuner og skoler som har tilbudet så ansees det som svært nyttig å ha dette tilbudet. Tilbudet etterspørres i stor grad for de som er i målgruppa for tilbudet og det oppleves som hensiktsmessig for videre skolegang.

2: Hvor mange kombinasjonsklasser er det i skoleåret 23/24 i Buskerud fylkeskommune fordelt på hvile skoler?

Antall plasser skoleåret 2023 - 2024:

Det er ikke lagt opp til å videreføre de ekstra midlertidige klassene som fremkommer i tabellen.

3: Hva er prognosene for skoleåret 24/25 for våre skoler og hvilke vurderinger er gjort i den sammenheng?

Det er ikke utarbeidet en egen prognose, men med tanke på innvandrergruppa som nå kommer, og hvor de fleste er fra Ukraina, så må det antas at de aller fleste i aldersgruppa for videregående opplæring har rett til slik opplæring. Det er derfor sannsynlig at antall fylkeskommunale søkere vil øke, på bekostning av kommunal (de som ikke har fullført grunnskole tilsvarende 9 år).

4: Hvordan er dialogen opp mot de ulike kommunene for å finne gode løsninger og avtaler rundt organisering av kombinasjonsklasser med en målsetning om bedre lykkes med integreringen?

Buskerud fylkeskommune har enda ikke etablert nye samarbeidsavtaler med aktuelle kommuner. Dette vil etableres etter hvert, og det planlegges for at det skal være tilbud om kombinasjonsprogram ved de samme skolene som i dag.