- Dato innsendt: 12.08.2024
- Dato besvart: 15.08.2024
Spørsmål til fylkeskommunedirektøren om Buskerud videregående skole:
- Hvordan jobber Buskerud videregående skole for å utvikle seg for å få til en dagsaktuell produksjon innen landbruk?
- Hvilke faglig og pedagogiske føringer ligger planlagt for å optimalisere det pedagogiske og faglig utbytte i produksjonen?
- Kan fylkeskommunedirektøren beskrive besetningen i fjøset, og om disse er relevante mtp. framtidas husdyrproduksjon? Er rasene av riktig art og omfang?
- Har Buskerud fylkeskommune vedtatte handlingsplaner eller strategier for å få ned klimaavtrykket i egen husdyrproduksjon og planteproduksjon?
- Hva har skolen gjort for å få ned klimaavtrykket i husdyrproduksjonen og planteproduksjonen?
- Hvor stor andel av undervisningen i naturbruk foregår i fjøset og på gårdsbruket ellers? Hvor mye er elevene involvert i praktisk gårdsarbeid?
- Hvor mye tjenester blir leid inn i forbindelse med drift av gårdsbruket? Herunder blant annet utvikling i antall ansatte.
- Hva slags samarbeid og samhandling har man med samvirkeorganisasjonene og landbrukets faglige organisasjoner?
- Hva slags avtaler og med hvem aktører har skolen om salg, kjøp og leveranser? kjøtt / korn / kraftfor / kunstgjødsel / melk
- Hvor stor andel av leveransene går til de ulike varemotakerne? Jmf. spørsmål 9.
- Hva ligger beskrevet i skolens virksomhetsplan vedr. mulighet for å utvikle gårdsdriften i forhold til dagsaktuell produksjon?
- Hva inngår i driftsplanen for gårdsdriften?
Herunder:- Dekningsbidrag for den enkelte produksjon(Melkeproduksjon, sauehold, kjøttproduksjon, grasproduksjon, kornproduksjon, planteproduksjon og skogsdriften)
- Skifteplan som dokumenterer forbruk av gjødsel i forhold til ventet produksjon. Som også belyser karbontrykk og ivaretar det biologiske mangfoldet/bærekraftmålene.
- Kan fylkeskommunedirektøren legge frem årsregnskap og budsjett for gårdsdriften for de tre siste årene?
- Blir egne råvarer benyttet i Restaurant- og matfag?
Med vennlig hilsen Magnus Weggesrud
Gruppeleder Senterpartiet
Fylkeskommunedirektørens svar:
Dette er mange og til dels omfattende spørsmål, og fylkeskommunedirektøren ser det som svært krevende å svare ut alt innen regler og frister for spørsmål til fylkeskommunedirektøren. Skolene er i tillegg travelt opptatt med skolestart.
Fylkeskommunedirektøren kan derfor ikke besvare alle spørsmålene i detalj nå, men vil gjerne gi mer utfyllende svar og eventuelt belyse andre forhold i hovedutvalget for opplæring.
- Hvordan jobber Buskerud videregående skole for å utvikle seg for å få til en dagsaktuell produksjon innen landbruk?
Skolen har tatt i bruk gps-styring på traktorer som sikrer maksimal utnyttelse, ny skålharv til bærekraftig jordbearbeiding, investert i simulatorer for opplæring og øvelseskjøring for elever. Skolen jobber med et nytt prosjekt med en kompostreaktor som et ledd i forbedret jordhelse og sirkulær økonomi innen gartnerfaget. Skolen har ulike komposeringsprosjekter i regi av Grønt fagsenter. N2 applied er en ny teknologi i forskningsfronten innen landbruket, som omdanner flyktige husdyrgasser til et stabilt produkt med null klimagassutslipp.
- Hvilke faglig og pedagogiske føringer ligger planlagt for å optimalisere det pedagogiske og faglig utbytte i produksjonen?
Føringene våre er læreplanene og kompetansemål som skolen er forpliktet på å følge. Skolen jobber kontinuerlig hvert år for å gi våre elever størst mulig optimalisering i utdanningen for å delta i produksjonen. Gårdsbruket tilpasser driften så elevene får delta der det er praktisk mulig.
- Kan fylkeskommunedirektøren beskrive besetningen i fjøset, og om disse er relevante mtp. framtidas husdyrproduksjon? Er rasene av riktig art og omfang?
Skolens besetning består i hovedsak av Jersey og enkeltindivider med NRF (Norsk rødt fe) og bevaringsraser (eks. telemarksku). Den er relevant og den har meget gode individer som produserer godt over årsmiddelmengde melk. Mer informasjon kan gis i hovedutvalget.
- Har Buskerud fylkeskommune vedtatte handlingsplaner eller strategier for å få ned klimaavtrykket i egen husdyrproduksjon og planteproduksjon?
«Landbruksstrategi 2021-2030 for Viken fylkeskommune» gjelder ikke for Buskerud fylkeskommune. Planen opphørte ved vedtak 15 i budsjett og økonomiplan for 2024-2027:
«Buskeruds regionale planer gjelder inntil de rulleres eller oppheves. Strategier og handlingsplaner vedtatt av Viken fylkesting er ikke forpliktende styringsdokumenter, men kan brukes som kunnskapsgrunnlag frem til eventuelt nye er utarbeidet. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren om å utarbeide et helhetlig plan- og styringssystem basert på en grundig planrevisjon. Planrevisjonen må ses i lys av det lovpålagte arbeidet med regional planstrategiprosess, og sikre en nødvendig balanse mellom planambisjoner og økonomiske forutsetninger, utledet av budsjett og økonomiplan for 2024 – 2027.»
Landbruksstrategi 2021–2030 for Viken fylkeskommune (bfk.no)
- Hva har skolen gjort for å få ned klimaavtrykket i husdyrproduksjonen og planteproduksjonen?
Skolens største bidrag for å redusere kraftig på klimatrykket ved skolens husdyr og planteproduksjon er investering i og bruk av N2 applied, som nevnt ovenfor. Skolen har også investert i heldekket tak over sin gjødselkum. Skolens valg av kurase har vist å ha et lavere klimaavtrykk enn andre melkeraser, jfr https://www.norsklandbruk.no/betre-okonomi-og-lagare-klimagassutslepp-med-jersey-enn-nrf/s/5-152-41994
Skolen har investert i en elektrisk mini-laster som kan kjøres av alle, også av elever i den daglige driften i fjøset.
- Hvor stor andel av undervisningen i naturbruk foregår i fjøset og på gårdsbruket ellers? Hvor mye er elevene involvert i praktisk gårdsarbeid?
Vg1 har mellom 12 og 16 timer i uken fordelt på fagene naturbasert aktivitet og naturbasert produksjon. Vg2 har mellom 10 og 13 timer praksis, i tillegg er de ute i praksis i faget yrkesfaglig fordypning (YFF).
- Hvor mye tjenester blir leid inn i forbindelse med drift av gårdsbruket? Herunder blant annet utvikling i antall ansatte.
Skolen har ikke eget utstyr til å utføre enkelte arbeidsoperasjoner. Det leies derfor inn
tjenester til spredning av husdyrgjødsel, til slåtten og til hogst.
Antall ansatte har vært den samme siden skolen tok over forpaktingen av gården og fikk melkeproduksjonen. Rammene for antall ansatte styres også av lov og avtaleverk i henhold til arbeidstidsordninger, jfr. arbeidsmiljølovens krav og tariffavtale.
- Hva slags samarbeid og samhandling har man med samvirkeorganisasjonene og landbrukets faglige organisasjoner?
Skolen har godt samarbeid med Grønt fagsenter. Alle våre elever ved naturbruk deltar på Dyrsku’n. Skolen er opptatt av å gi elevene kunnskap om bredden i fagorganisasjonene og samvirketankegangen i næringa.
Det jobbes med å styrke skolens samarbeid og samhandling med samvirke og de faglige organisasjonene, dette gjøres igjennom nevnte deltakelse på Dyrsku’n, samt på viktige og aktuelle arrangementer arrangert av faglag- og samvirkeorganisasjonene og diverse ekskursjoner. Deltakelse kan begrenses noe av skolens rammefaktorer.
- Hva slags avtaler og med hvem aktører har skolen om salg, kjøp og leveranser? kjøtt / korn / kraftfor / kunstgjødsel / melk
Viken FK inngikk rammeavtaler i 2023 på innkjøp av dyrefor, de er gjeldene til henholdsvis 18.12.25 og 08.02.26. Skolene forplikter derfor å handle konvensjonelt dyrefor hos Strand Unikorn AS og økologisk dyrefor hos Felleskjøpet Agri SA. Rammeavtalen har i tillegg en opsjon på kjøp av øvrige tilhørende landbruksartikler som kunstgjødsel, plantervernmiddel og såkorn.
Aktører for salg:
- Tine (Norsk melkeråvare) – melk
- Fatland - kjøtt storfe- ref. formidlingspraksis der dyrene er formidlet
- Nortura - kjøtt storfe- ref. formidlingspraksis der dyrene er formidlet
- Nortura - Kjøtt gris
- Hvor stor andel av leveransene går til de ulike varemotakerne? Jmf. spørsmål 9.
Hovedandel av kjøtt går til Fatland. Foreløpig kun en liten andel til Nortura i henhold til formidlingspraksis. 100% andel melk går til Tine. Skolen har en meget liten andel kornproduksjon, som leveres til Felleskjøpet. Felleskjøpet har vært gårdsbrukets største aktør og kunde frem til rammeavtalen med Vestfold-møllene ble inngått i 2023.
- Hva ligger beskrevet i skolens virksomhetsplan vedr. mulighet for å utvikle gårdsdriften i forhold til dagsaktuell produksjon?
Skolen har satset stort på hest- og landbruk. Skolen ønsker å beholde de produksjonene skolen nå har. Skolen har som alle andre produsenter utfordringer med økte priser på varer og tjenester, samt med klimaendringer.
For at skolen skal kunne henge med i å utvikle gårdsdriften for å stadig ha dagsaktuell produksjon, kreves det en jevn investering for å kunne følge den teknologiske utviklingen.
Fylkeskommunens og dermed skolens økonomi setter rammene for dette.
- Hva inngår i driftsplanen for gårdsdriften?
Gårdsdriftens driftsplan har overordnede mål:
- Melkeproduksjon: Fylle kvota - produsere over landsgjennomsnittet
- Planteproduksjon: Produsere nok og godt grovfor til egen drift
- Forbedre jordhelse: I en rullerende plan som innebærer fornying av gammel eng. Ved å
benytte jordforbedrings middel i form av kompost og husdyrgjødsel ved å benytte forenklet jordbearbeiding. Så fangvekster for å hindre avrenning og øke jordas mikroliv.
- Utvikle kvaliteten på kultur og innmarksbeitene: Gjennom å etablere nye gjerder og ha god bruk av beitedyr.
- Gjenoppta og utvikle historisk og ny moderne frukthage.
- Produsere frilandsgrønnsaker til eget bruk.
Fylkeskommunedirektøren utdyper gjerne svaret i hovedutvalget.
- Kan fylkeskommunedirektøren legge frem årsregnskap og budsjett for gårdsdriften for de tre siste årene?
Det kan legges frem årsregnskap og budsjett, men disse tre årene har vært fylt med prøvedrift og justeringer, klimautfordringer med tørke og fórmangel, samt uavklarte rammer i fylkeskommunen. Vi gjør oppmerksom på at det nye moderne robotfjøset ble overdratt til skolen november 2021, og da kom også kyra. Svaret kan utdypes i hovedutvalget.
- Blir egne råvarer benyttet i Restaurant- og matfag?
Egne råvarer i form av frukt, grønnsaker og returkjøtt i den grad det er mulig blir benyttet både til opplæring på restaurant- og matfag og naturbruk, kantiner og til ansatte.