• Dato innsendt: 
• Dato besvart: 31.01.24

I forbindelse med fremleggelse av fylkeskommunedirektørens forslag til budsjett for 2024, ble det vist til at fylkesrådet i sitt budsjettforslag har benyttet et grunnlagsmateriale bygd på feil premisser. Inntektsanslaget for 2024 viser seg å være 78 millioner mindre enn det fylkesrådet først hadde kjennskap til. Årsaken det vises til er feil grunnlagstall i kommuneproposisjonen, og dermed det fylkeskommunen benytter til å lage budsjett gjennom KS prognosemodell. Det blir videre grunngitt i at det ikke er tatt hensyn til at Røyken og Hurum har blitt en del av Akershus og Svelvik en del av Buskerud.

Kan fylkeskommunedirektøren gi en detaljert beskrivelse av årsakene til at denne situasjon oppsto? Herunder med henvisning til konkrete posteringer i relevant grunnlagsmateriale fra Kommunal- og distriktsdepartementet til bruk i prognosmodell.

Svar fra fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal:

Inntektsanslaget som lå til grunn for fylkesrådets budsjettforslag som ble fremmet 13. oktober, var netto 78 mill. kr høyere enn rammen som er bestemt i statsbudsjettet for 2024. Avviket anslås økt til 121 mill. kr i 2027. Dette er en permanent endring i Buskerud fylkeskommunes ramme målt opp mot Vikens forslag og er basert på fordelingsnøklene i rammetildelingen.

Begrunnelse for avviket mellom fylkesrådets inntektsanslag og statsbudsjettet. Kommuneproposisjonen omtaler på generelt grunnlag hvordan regjeringen ønsker å innrette statsbudsjettets del for kommunesektoren neste år. Den omtaler utviklingstrekk i kommuneøkonomien, eventuelle endringer i inntektsmodellen, forventet realvekst og andre overordnede forhold.

I tillegg får KS en del grunnlagsmateriell fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om de forutsetninger som ligger til grunn for beskrivelsene i kommuneproposisjonen. Dette grunnlagsmaterialet bruker KS og fylkeskommunene for å lage  prognoser for skatt og rammetilskudd for den enkelte fylkeskommune for neste budsjettår.

Når avviket ble klarlagt, begynte fylkeskommunedirektøren umiddelbart å se på forklaring for avviket. I utgangspunktet er det minst 4 forskjellige hovedårsaker til endring mellom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet:

- Endringer i inntektssystemet. Kommuneproposisjonen var basert på regjeringens foreløpige vurdering av Ekspertutvalgets rapport fra desember 2022. Det ble gjort noen endringer fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet i dette. Slike endringer kan medføre store endringer i fordeling mellom fylkeskommunene
- Endring i vekting av kriterier. Kriteriene blir regelmessig oppdatert etter hvordan fylkeskommunene samlet prioriterer bruk av midler. Hvis fylkeskommunene totalt sett øker ressursbruken på en oppgave, vil denne oppgaven få større vekt i senere statsbudsjetter.
- Kommuneproposisjonen er i hovedsak basert på tall fra forrige år. Statsbudsjettet blir oppdatert med tall for inneværende år.
- Andre årsaker

Fylkeskommunedirektøren ser at avviket ikke kan forklares av de tre første årsakstypene. Det må da ha vært andre årsaker til det store negative avviket. Fylkeskommunedirektøren fant avvik i deler av kriteriesettet i de underliggende grunnlagsdataene for kommuneproposisjonen. Dette gjelder kriteriene for

• Søkere høykostnads utdanningsprogrammer
• Søkere læreplass
• Elever i statlige og private skoler
• Vedlikeholdsbehov fylkesvei.

Fylkeskommunene får større rammetilskudd jo relativt sett flere søkere høykostnads utdanningsprogrammer og søkere læreplass de har, men mindre tilskudd jo relativt sett flere elever det er i statlige og private skoler. Fylkeskommunene får større tilskudd for vedlikehold fylkesveier hvis fylkeskommunen har et kostnadsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, og lavere tilskudd hvis kostnadsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet.

Endringene fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet for de tre kriteriene på opplæringsområdetvar slik:

(tallene under for kommuneproposisjonen er ikke hentet fra selve proposisjonsteksten, men fra underlagsmateriell KDD har gitt til KS og fylkeskommunene)

Økningen i tallene for Viken fra kommuneproposisjonen til statsbudsjettet skyldes at kommuneproposisjonen er basert på gjennomsnittlig søkertall for årene 2020, 2021 og 2022 mens statsbudsjettet er basert på søkertall for 2021, 2022 og 2023. Nedgangen i tallene for Buskerud for disse tre kriteriene henger ikke sammen med økningen i tallene for Viken. Hvis tallet for søkere til læreplass er korrekte, betyr det at Buskerud skulle hatt ca 400 færre søkere til læreplass i 2023 enn i 2020. Det hadde vi ikke.

I grunnlagsdokumentasjon KDD sendte KS i forbindelse med kommuneproposisjonen, har KDD kommentert disse tre kriteriene med følgende tekst:

Det vil si at KDDs tall i kommuneproposisjonen ikke inneholdt reelle tall for Akershus, Buskerud og Østfold. KDD hentet totaltallet for Viken fra statsbudsjett 2023 og fordelte dette til de tre nye fylkeskommunene relativt etter hvordan fordelingen var i 2019. En slik fremgangsmåte tar ikke hensyn til at det har vært endring i fylkesgrenser etter 2019.

Tallet for vedlikehold vei viser et modellberegnet behov for drifts- og vedlikeholdsmidler til fylkesvei, målt i 1000,-, pr fylkeskommune. Her har det skjedd en oppdatering i beregningsgrunnlaget mellom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet som fylkeskommunedirektøren ikke finner en god forklaring på.

I grunnlagsdokumentasjonen fra KDD om kommuneproposisjonen har KDD skrevet følgende merknad på disse tallene: 

«Fordelt etter andel av Motiv-tall på 2019-struktur (Obs - Jevnaker i Buskerud i både ViaNovas modell og i SØFs modell)»

Når vi sammenligner tallene i kommuneproposisjonen (ny modell fra Senter for økonomisk forskning (SØF)) mot statsbudsjett 2019, ser vi at Buskerud har en relativt større andel utgiftsbehov på fylkesvei sammenlignet med Akershus og Østfold i 2023 enn i 2019. Når vi kommer til statsbudsjettet 2024 ser vi at beregnet vedlikeholdsbehov for Buskerud er blitt vesentlig redusert fra kommuneproposisjonen og at Akershus har en tilsvarende stor økning. Begge disse beregningene er foretatt etter ny modell fra SØF. Modellendring kan da ikke forklare denne endringen. Endringen stemmer for øvrig godt med justering av fylkesgrenser.