• Dato innsendt: 23.02.24
• Dato besvart: 26.02.24

Takker for svar på spørsmål publisert i opplæringskanalen på Teams. Håper også at korrespondansen sendt til utvalget også vil publiseres for offentligheten.

Svarene ga en god innsikt i fylkeskommunedirektørens juridiske betenkning rundt oppfyllelse av opplæringsloven. En kartlegging utført av UDI i uke 5 viser at det er 69 av 71 responderende, ordinære mottak som har elever i videregående alder. Videre viser kartleggingen at 33 av mottakene melder at beboere med videregåenderett får tilbud om videregående opplæring. Av de beboerne som er i landet under den kollektive beskyttelsen tilbys videregående opplæring til elevene ved 27 av mottakene. 

UDI følger opp resultatene, men fremhever sektoransvaret for at denne gruppen får et tilbud.  Videre påpeker kunnskapsministeren i svar på spørsmål (Dokument nr. 15:1046 (2023-2024) fra stortingsrepresentant Grete Wold at: «For de ungdommene som bor i mottak, vil det være den fylkeskommunen hvor mottaket ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring.»

Kunnskapsministeren svarer også at: «Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Søknadsfristen er som hovedregel 1. mars. For sent innkomne søknader skal det tas hensyn til så langt råd er. Fylkeskommunen er også gitt stor frihet med hensyn til om den vil gi inntak til videregående opplæring for elever som søker etter søknadsfristen.»

Spørsmålene blir derfor som følger:

1. Har BFK per nå oversikt over flyktninger i videregåendealder bosatt på mottak i fylket?
2. Hvordan sikrer BFK informasjon om elevenes rettigheter til elevgruppen?
3. Hvordan forvalter BFK departementets forventning til at innkomne søknader skal tas hensyn til «så langt råd er»?
4. Hvordan planlegger BFK for å sikre rettighetene og informasjon til elevgruppa med tanke på implementeringen av ny opplæringslov og fullføringsreformen?
5. I det administrative grunnlaget til sak 5/2024 i fylkestinget sies det: «for fylkeskommunen er det en utfordring at mange unge kommer inn i videregående opplæring uten å ha hatt noe opplæring i norsk. Det meldes også om at unge i alderen 16 -17 år og som bor på mottak ikke har rett eller plikt til opplæring mens de bor i mottak. De har rett til å søke opplæring etter §3-1 siste ledd i gjeldende opplæringslov, men det er en uhensiktsmessig bruk av retten til videregående opplæring siden bosettingskommune ikke er fastsatt.» 
   
   Da blir spørsmålet? Er det vanskeligere å overføre elevplassen, og dokumentasjon på oppnådd kompetanse, enn for andre innenlands forflyttede?
    
6. Hva tenker BFK om å oppfylle elevenes rettigheter til norskopplæring, med sikte om så raskt som mulig å kunne ta del i ordinær undervisning? Et annet alternativ, for å oppfylle elevens rettigheter og sikre en god hverdag, er kanskje morsmålsundervisning? Alt dette er rettigheter etter §3-12. 
    

§3-12 i opplæringsloven: 
Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Kravet til samtykke gjeld likevel ikkje dersom opplæring gjennom eit særskilt organisert tilbod er nødvendig for å gi nykomne elevar eit forsvarleg opplæringstilbod i ein situasjon der det kjem svært mange fordrivne frå Ukraina.

Svar fra fylkeskommunedirektør Jan Sivert Jøsendal og fylkesdirektør Jan Helge Atterås:

Fylkeskommunedirektøren fikk 21.02.24 et skriv fra Utdanningsdirektoratet med oppdatert informasjon om regelverket for nyankomne barn og elever. Basert på spørsmålet til spørretimen som representantene henviser til har Utdanningsdirektoratet tatt inn følgende presisering i regelverket:

Det er fylkeskommunen som skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Det stilles ikke krav om å være registrert bosatt i Folkeregisteret for rett til videregående opplæring før fylte 18 år. For de ungdommene som bor i mottak, vil det være den fylkeskommunen hvor mottaket ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring.

Svarene til representantene må sees i lys av denne presiseringen.

UDI har utformet en veileder som heter Ung i Norge og som er et informasjonsprogram for barn og unge i mottak. I denne oppfordres mottaket til å ta kontakt med skoler og andre etater og aktører i lokalmiljøet (https://www.udi.no/globalassets/global/asylmottak/ung-i-norge/02_kursinnhold_02.pdf). Fylkeskommunen gir informasjon om videregående opplæring i Norge og hvilke rettigheter som gjelder for unge i mottak og etter bosetting.

Ungdom som er bosatt i mottak og har planlagt opphold i mer enn 3 måneder har rett til opplæring. De kan søke på fylkeskommunens tilbud etter de rettighetene og den dokumentasjonen de har, og reglene og fristene som foreligger. I den grad det er praktisk mulig, behandles også søknader som innkommer etter fristene. Plasser tilbys innen den kapasiteten som finnes. Fylkeskommunen jobber også med innføring av ny opplæringslov fra august 2024. 

Det er generelt en utfordring for elever i videregående opplæring å få overflytting i et skoleår.

§3-12 i opplæringsloven regulerer videregående elevers rett til særskilt språkopplæring. Dette er en rettighet som gjelder etter oppstart av videregående opplæring. Den skal som nevnt i spørsmålet sette eleven i stand til å følge ordinær opplæring. 

Fylkeskommunedirektøren vil komme tilbake med en sak til hovedutvalget om denne tematikken.