Handlingsprogram for samferdsel 2026-2029

9.1 Prioriteringer

Fylkeskommunen har som mål å videreutvikle det eksisterende fylkesveinettet fremfor å bygge nye veier. Med en forventet stram økonomi i handlingsprogramperioden, er det et betydelig gap mellom behov og økonomisk handlingsrom. Dette er tydeliggjort gjennom innspillene til handlingsprogrammet. Det har kommet mange ønsker om tilrettelegging for gående og syklende, totalt rundt 100 km. Det har også kommet flere innspill som medfører kostbare investeringer i nye bruer. Det gjelder både i og utenfor tettbygds strøk og for ulike trafikantgrupper.

Fylkeskommunen vil i handlingsprogramperioden prioritere:

• Tiltak som forbedrer tilbud til gående og syklende
• Tiltak som bedrer trafikksikkerheten
• Tiltak som bedrer fremkommelighet for kollektivtrafikk
• Tiltak som reduserer vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet

Av hensyn til næringsvirksomhet og beredskap, prioriteres også tiltak som øker fremkommeligheten for tunge kjøretøy og spesialtransport på enkelte bruer.

Fylkeskommunen tar med seg Drammen kommunes innspill om ny Svelvikvei (fv. 319 Eik - Tørkop) som et viktig framtidig prosjekt.

Figur 9.2. Prosess for å sette sammen en portefølje

Aktuelle prosjekter er vurdert basert på måloppnåelse for ett eller flere resultatmål, samt hvordan nytten står i forhold til kostnadene. Det er lagt vekt på fylkesveiens funksjon, tiltakets betydning for sammenhengende transportnett og mulighet for samordning av investering og vedlikehold. Videre er det undersøkt hvordan prosjektet er forankret i overordnede planer eller strategier, og om det er realistisk å gjennomføre prosjektet i inneværende eller neste handlingsprogramperiode.

For å sikre en robust portefølje er den balansert slik at det inngår prosjekter med ulik modenhet, ulik gjennomføringsrisiko og varierende størrelse. Det er også ivaretatt en viss geografisk spredning og at det utvikles prosjekter som er relevante for finansiering gjennom Buskerudbysamarbeidet.
 

9.2 Investeringsportefølje

Hvilke prosjekter som inngår i investeringsporteføljen, går frem av tabell 9.1 og 9.2. Prosjektene har ulik modenhet ved inngang til handlingsprogramperioden:

• Avklaringsfase. Prosjekter som krever avklaring, utforskning og vurdering. I de fleste tilfeller i form av et forprosjekt.
• Planleggingsfase. Prosjekter som krever regulerings- eller detaljplanlegging som grunnlag for utbygging.
• Utbyggingsfase. Prosjekter med vedtatt reguleringsplan eller tilsvarende detaljert plan som grunnlag for igangsetting av byggeplanlegging og bygging.

Tabell 9.1 viser prosjekter som er planlagt for bygging eller oppstart byggefase i handlingsprogramperioden, og som er innenfor de økonomiske rammene til investering. Prosjektene finansieres gjennom årlige prioriteringer og synliggjøres i økonomiplan/budsjett. Enkelte av prosjektene i tabellen er omtalt med en binding. Dette betyr at det er inngått kontraktsforpliktelser eller avtaler om finansiering. Prosjektene i planfase er prosjekter som pågår, og hvor det er avsatt ressurser. De skal sikre kontinuitet gjennom perioden, slik at det til enhver tid er nye byggeprosjekter klare.

Tabell 9.2 viser i all hovedsak nye prosjekter til avklaring, og som kan være aktuelle for bygging i neste handlingsprogramperiode. Enkelte prosjekter har reguleringsplan utført av andre enn fylkeskommunen og behov for kvalitetssikring av grunnlag.

Tabell 9.1 Prosjekter som er planlagt for bygging eller oppstart byggefase i handlingsprogramperioden.

1) Kontraktsbundet prosjekt.
2) Avtaler med Lier og Ringerike kommune inngått før 2024. 
3) Aktuelt for delfinansiering med statlige belønningsmidler gjennom Buskerudbysamarbeidet.

Tabell 9.2 Prosjekter til avklaring i handlingsprogramperioden.

3) Aktuelt for delfinansiering med statlige belønningsmidler gjennom Buskerudbysamarbeidet.
4) Har ekstern vedtatt reguleringsplan og skal kvalitetssikres

9.2.1 Samleprosjekt mindre investeringstiltak

Samleprosjekt for mindre forbedringer av infrastruktur som finansieres over investeringsbudsjettet og som kan gjennomføres raskt og uten behov for ny reguleringsplan. Fylkeskommunen identifiserer løpende behov for mindre infrastrukturtiltak basert på innmeldinger fra kommuner og egne kartlegginger. Årlige bevilgninger til mindre investeringstiltak sikrer løpende gjennomføring av mange små, men målrettede og kostnadseffektive forbedringstiltak. 

Tabell 9.2 Samleprosjekt mindre investeringstiltak: 

2) Aktuelt for delfinansiering med statlige belønningsmidler gjennom Buskerudbysamarbeidet.

9.3 Prosjektutvikling og gjennomføring

Prioriterte prosjekter skal være forankret i konkrete behov og målsettinger som forventes oppnådd for brukere og omgivelser. I alle prosjekter:

• Vurderes kostnader i et livsløpsperspektiv som inkluderer drift og vedlikehold.
• Baseres løsningene på felles visjon om null drepte og hardt skadde i veitrafikken.
• Vektlegges løsninger som bidrar til redusert klimaavtrykk fra transport og samferdselsinfrastruktur og som tar vare på naturverdier.
• Tilpasses løsningene til klimaendringer med mer flom og ekstremvær.
• Legges veinormalene til grunn, med mulighet for å fravike der det er i tråd med mål og behov.

9.3.1 Kvalitetssystemets betydning

Alle prosjekter gjennomføres i samsvar med fylkeskommunens kvalitetssystem. Planlegging og bygging av offentlig infrastruktur er en kompleks prosess som krever samhandling og er regulert av et rammeverk av lover, forskrifter og standarder. Kvalitetssystemet fastsetter nødvendige prosesser, gir oversikt rutiner og dokumenter, og beskriver systemer for håndtering av risiko og avvik. Fylkeskommunen vil fortløpende utvikle kvalitetssystemet, slik at det er oppdatert og relevant.

9.3.2 Planlegging av infrastrukturtiltak

Planleggingsmidler skal dekke nødvendig planlegging av prosjekter i investeringsporteføljen. Som hovedregel skal prosjektene planlegges i fylkeskommunal regi, enten i egenregi, gjennom innkjøp av plan- og prosjekteringstjenester, eller en kombinasjon av begge. Buskerud fylkeskommune har felles rammeavtale med Østfold og Akershus fylkeskommuner for plan- og prosjekteringstjenester. Dette strategiske valget gir økt verdi på avtalen, bedre timepriser og gjør den mer attraktiv for flere leverandører. For å kunne ha god bestillerkompetanse og kompetanse til å kvalitetssikre planer, er det viktig å opprettholde noe egenproduksjon av planer. Dette sikrer at vi er oppdaterte faglig og kan levere planer med god kvalitet.

Alle planer som utarbeides som grunnlag for regulering av fylkesvei, enten de er laget av fylket, kommunene eller private, må følge Statens vegvesens håndbok R110 Modellgrunnlag (tidligere R700 Tekniske tegninger). Eventuelle avvik fra veinormalene må dokumenteres. Planene skal inkludere alle nødvendige tekniske tegninger og beskrivelser for å dokumentere at tiltaket er gjennomførbart, og at det er avsatt tilstrekkelig areal i reguleringsplanen.

Planprosesser er tidkrevende og binder opp ressurser. Idet planer igangsettes, skapes det forventninger eksternt om at tiltaket skal gjennomføres og vedtatte planer båndlegger areal. Dette tilsier at planer er «ferskvare» og at det bør være en sammenheng mellom planer som fremmes og mulighet for finansiering.

9.3.3 Modellbasert prosjektgjennomføring (BIM)

BIM (Bygningsinformasjonsmodell) er en digital modell av en konstruksjon eller veiprosjekt, og som fungerer som hovedkilden til prosjektinformasjon gjennom hele livsløpet. Modellen gir god mulighet for visualisering av tiltak og alternativer, og øker felles forståelse av problemstillinger og konsekvenser.

Modellbasert prosjektgjennomføring effektiviserer planlegging og prosjektering ved å redusere dobbeltarbeid, forenkle kvalitetskontroll, og gir bedre oversikt over mengder og kostnader. Dette reduserer feil, endringsordrer og byggekostnader. BIM kan også forbedre oppfølging i driftsfase.

Buskerud fylkeskommune ønsker å utnytte fordelene ved BIM. Gjennom deltakelse i fylkeskommunalt fagnettverk er det utviklet en BIM-manual tilpasset fylkenes behov. For å styrke kompetansen som oppdragsgiver og fagansvarlig, vil fylkeskommunen prioritere videre utviklingsarbeid og teste BIM i ulike prosjektfaser.

9.3.4 Kontraktstrategi utbygging

Investeringsporteføljen består hovedsakelig av gang- og sykkelveier, samt oppgradering av bruer, veier og gater. Kontraktstørrelsen varierer typisk mellom 25 og 150 millioner kroner. De fleste prosjektene dekker lange strekninger og bygger på eksisterende infrastruktur. Selv om kompleksiteten generelt er lav, er det risiko forbundet med uforutsette hindringer i grunnen og varierende grunnforhold.

To kontraktsformer er aktuelle:

• Totalentreprise: Byggherre utarbeider funksjonsbeskrivelse som grunnlag for utlysning. Entreprenør prosjekterer og bygger prosjektet.
• Enhetspriskontrakt: Byggherre utarbeider byggeplan som grunnlag for utlysning. Entreprenør bygger prosjektet. 

Fylkeskommunen vil i hovedsak benytte enhetspriskontrakter. Det vil sikre en kompetent byggherreorganisasjon. Enhetspriskontrakter fremmer i langt større grad enn totalentrepriser kompetanseutvikling i egen organisasjonen og erfaringsutveksling mellom prosjekter. Det gir byggherre kontroll over detaljene i prosjektet, og gjør det mulig å opprettholde intern kompetanse på teknisk utførelse og løsninger. Dette er viktig for en mindre byggherreorganisasjon som fylkeskommunen, og er en kontraktsform som fylkeskommunen har lang erfaring med.

Fylkeskommunen ønsker å legge til rette for at små og mellomstore lokale entreprenører kan bidra til offentlig tjenesteproduksjon. Siden totalentrepriser stiller høye krav til entreprenør, vil enhetspriskontrakter åpne for et bredere spekter av tilbydere. Av samme grunn vil fylkeskommunen i handlingsprogramperioden vurdere om porteføljen gir grunnlag for å inngå rammeavtaler eller samlekontrakter for mindre anleggsarbeider.

Totalentreprise vil bli vurdert for prosjekter som har begrenset geografisk utstrekning, lav risiko knyttet til grunnforhold, og der funksjonsbeskrivelsen kan defineres tydelig.

Mindre investeringstiltak vil i noen tilfeller tildeles driftsentreprenør. Dette er en effektiv måte å gjennomføre enkle tiltak som krever lite prosjektering. Det gir også fylkeskommunen mulighet til å overholde kontraktsforpliktelsene i driftskontraktene når driftsbudsjettet er redusert.

9.3.5 Grunnerverv

Ved investeringstiltak eller vedlikehold kan det være nødvendig å erverve grunn, enten permanent eller midlertidig i anleggsfasen. Grunnerverv gjennomføres i henhold til fylkeskommunens rutiner og gjeldende lovverk. Fylkeskommunen søker å minimere berøringen av private grunneiere og vil, der det er mulig, gjennomføre tiltak på egen grunn. Fylkeskommunen jobber for å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere.

9.3.6 Samarbeidskontrakter med kommune

Fylkeskommunen er positiv til bruk av samarbeidskontrakter med kommunene når dette bidrar til å redusere samlede offentlige investeringskostnader eller gir andre fordeler, uten å påføre fylkeskommunen vesentlige ulemper. En vanlig situasjon er at behov for tiltak på fylkeskommunal vei sammenfaller med kommunens behov for oppgradering av vann- og avløpsnett. I slike tilfeller vil fylkeskommunen påta seg rollen som byggherre, mens kommunen er økonomisk ansvarlig og bærer risikoen for sin avgrensede del av prosjektet.