Pixabay
Elgjakta startet 25. september, og er i full gang i fylket. Det vil bli felt om lag 1.600 dyr i løpet av jakta. Men hva vet vi om disse dyrene og hvordan legges forvaltningen opp?
Som regional myndighet for forvaltningen av det høstbare viltet arbeider fylkeskommunen sammen med kommunene for å sikre en god forvaltning.
– Aldersanalysen i 2025 viser at den voksne elgkua i gjennomsnitt ble 6,4 år. Tilsvarende analyse i 2022 viste en levealder på 6 år, sier Håkon Bergø, rådgiver vilt- og fiskeforvaltning i Buskerud fylkeskommune.
Årlig samler mange kommuner inn tenner fra elg som blir felt under jakta. Ved å snitte fortennene kan man lese av alderen, lik årringer i et tre. Dette gir verdifull kunnskap om aldersfordelingen i elgbestanden.
– Det kan altså synes som kommunene lykkes i arbeidet med å øke kyrnes levealder. Tallene antyder også økt levealder hos oksene, forsetter rådgiveren i fylkeskommunen.
– Ved at en stor andel av dyrene som skytes er kalv, reduseres samtidig jakttrykket på de eldre dyrene. Dette resulterer i at de dyrene som overlever første høsten i gjennomsnitt lever litt lenger enn tidligere, sier Håkon Bergø.
Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommune
Tilskudd til aldersbestemming
For å sikre mest mulig data om elgens alder i Buskerud, vedtok Buskerud fylkeskommunes hovedutvalg for næring og innovasjon i fjor høst å gi kommunene tilskudd til innsamling og aldersbestemming av elgtenner.
– Dette bidro til at vi nå vet den eksakte alderen til over 60% av alle elgene som ble felt i Buskerud dette året.
Den eldste dokumenterte elgen som ble felt i Buskerud i 2025, var ei 20 år gammel elgku i Kongsberg. Den eldste oksen var fra Flå. Denne var 19 år gammel.
– Kunnskap om alder og vekt gir oss dessuten informasjon om når i livsløpet gjennomsnittskua blir paret første gang. Kua legger nemlig på seg hvert år frem til hun blir bedekket. Da begynner hun å bruke ressursene på å produsere kalv fremfor å øke egen vekt, fortsetter Bergø.
Ved at en stor andel av dyrene som skytes er kalv, reduseres samtidig jakttrykket på de eldre dyrene.
Tall for Buskerud for perioden 2021-2025 viser at vektkurven flater ut fra gjennomsnittskuas fjerde høst.
– Det betyr at hun blir bedekket første gang når hun er 3 ½ år. Men som hos folk, er det selvsagt store individuelle forskjeller på både vektutvikling og paringstidspunkt, sier han.
I disse kommunene i Buskerud ble det felt flest elg i fjor: Ringerike (267), Nore og Uvdal (158), Sigdal (135), Kongsberg (123) og Nesbyen (122). Illustrasjon: Carsten Øhrn / Buskerud fylkeskommuneKommunene lykkes i sitt arbeid
Bergø sier etter en vedvarende nedgang i kalvevektene siden 90-tallet, har vektene økt noe siste to år.
Han mener det er for tidlig å konkludere med om dette skyldes utenforstående faktorer som endret temperatur, klima eller annet, eller om økte vekter er resultat av kommunenes forvaltningspraksis.
– Aldersanalysen etter jakta i 2025 tyder uansett på at kommunene lykkes i sitt arbeid med å øke alderen i bestandene. Samtidig arbeider en rekke forskningsprosjekter med å fastslå årsakene til den redusert kondisjonen hos elgen.
– Tiden vil vise om, og eventuelt hvordan, trenden kan brytes. Vi må nå følge med på utviklingen, og se om økt levealder gir seg utslag i økt kalveproduksjon med tiden, og om økning i kalvevektene vi har sett de siste par årene i Buskerud var et blaff eller varige endringer, avslutter Håkon Bergø i fylkeskommunen.