Med hjerte for Buskerud - Regional planstrategi for Buskerud 2024-2027

3.1 Befolkningsutvikling

Buskerud har rundt 270 000 innbyggere, og har hatt en moderat økning i innbyggere de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har fylket hatt en befolkningsvekst på 21 prosent, så vidt lavere enn veksten for Norge på 21,3 prosent. Framskrivinger viser fødselsunderskudd fra rundt 2031, men befolkningen vil fortsette å øke frem mot 2050 grunnet innvandring og tilflytting.

I Buskerud vil det bli flere eldre, og færre i arbeidsfør alder. I perioden frem mot 2050 vil andel innbyggere over 80 år øke fra 4,8 prosent til 10,6 prosent. For hver ekstra person Buskerud får under 20 år i 2050, kommer det samtidig 281 nye personer over 67 år. Befolkningsutviklingen vil blant annet påvirke behov for velferd, mobilitet, utdanning og boliger. Fremst av alt påvirker det tilgang på arbeidskraft, og styrker vårt behov for å sikre at flere i arbeidsfør alder bidrar med sine ressurser.

3.2 Leve i Buskerud

Befolkningen i Buskerud sin helse og livskvalitet er generelt god, og hele 82 prosent rapporterer at de er godt eller middels godt fornøyd med livet. Gjennomføring av skole, deltakelse i arbeidsliv og tilgang på gode nærmiljø er sentrale faktorer for at innbyggere opplever god helse og livskvalitet, trygghet og tilhørighet til samfunnet i Buskerud.

En sentral utfordring er at vi ser sosiale forskjeller i både helse, livskvalitet og levekårsrelaterte utfordringer som dårlig økonomi og arbeidsledighet. Eksempelvis forventes innbyggerne i Buskerud med universitet- eller høyskoleutdanning å leve 6,4 år lengere enn de som har grunnskole som høyest fullført utdanning. Sosiale forskjeller går ofte i arv. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har større sannsynlighet for å selv havne i lavinntekt. Tidlig innsats, allerede fra barnehagealder, viser seg derfor å være avgjørende for å utjevne sosial ulikhet og motvirke utenforskap gjennom livet.

Andel personer i utenforskap fra arbeid og utdanning i Buskerud var i 2022 på 20,2 prosent. Dette er noe høyere enn i landet ellers. Unge som står utenfor arbeid, utdanning og aktivitet over lengre tid er en særlig stor utfordring. I Buskerud er andelen unge mellom 15–29 år som står utenfor arbeid, utdanning og aktivitet i mer enn to år 5,5 prosent. Dersom unge ikke fullfører videregående skole, ikke har tidligere arbeidserfaring, kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status eller har innvandrerbakgrunn øker risikoen for å havne utenfor betraktelig. Vi ser at nesten halvparten av arbeidsledige ikke har fullført videregående opplæring, og at arbeidsledighetsforskjellen mellom de med eller uten videregående opplæring øker.

I Buskerud var fullføringsandelen i videregående opplæring for skoleåret 2022–2023 85,2 prosent, og ligger nå over det nasjonale snittet for fullført og bestått.

3.3 Skape i Buskerud

Befolkningsutviklingen gjør oss avhengig av å øke deltakelsen i arbeidslivet, og øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor skal vi opprettholde verdiskaping og velferd. Høyere sysselsetting krever at godt samsvar mellom kompetansen til arbeidsstyrken og behovene i arbeidslivet, både i dag og i fremtiden. Framskrivinger viser fortsatt mangel på arbeidskraft, spesielt innen helse- og omsorgsfag og innen flere yrkesfag. Det er størst mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og andre helseyrker. NHO sitt kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter i Buskerud har et udekket kompetansebehov, særlig innen IKT og yrkesfag.

Utdanningsnivået i Buskerud blir gradvis bedre. Siden år 2000 har andelen sysselsatt i Buskerud med minst tre år høyere utdanning økt fra 23 til 37 prosent. Fullføringsgraden i videregående opplæring viser en positiv tendens og var 85,2 prosent i 2023. Det er også økende interesse for å søke seg til yrkesfaglige studieretninger, noe som er positivt ut fra det næringslivet etterspør.

I Buskerud er 67,6 prosent av arbeidsstyrken sysselsatt, noe som er litt lavere enn landet ellers. Sysselsettingen er høyest i Hallingdal, og lavest i Ringeriksregionen. Framskrivinger viser et relativt stabilt antall arbeidsplasser frem mot 2050. Skal det bli vekst i antall arbeidsplasser må regionen styrke attraktiviteten for bosetting og næringsetablering.

Hovedutfordringen for fylket er likevel først og fremst mangel på kompetent arbeidskraft, ikke mangel på arbeidsplasser. Innvandrere og andre grupper i befolkningen som er noe underrepresentert i arbeidslivet i dag kan derfor være en stor ressurs fremover. Det krever god tilrettelegging slik at de gruppene kommer gjennom relevante utdannings- og opplæringsløp og ut i jobb.

Verdiskapingen per ansatt er noe under landsgjennomsnittet. Næringslivet varierer veldig mye mellom de ulike kommuneregionene. Samlet jobber mange innenfor bygg og anlegg, industri, handel og reiseliv. Næringsstrukturen har ikke vært gunstig for vekst de siste årene, da flere av næringene som er store i fylket enten har opplevd nedgang i antall ansatte, eller lav vekst i verdiskaping.

Det er likevel store muligheten for økt verdiskaping, både innen teknologi, reiseliv og spesielt i sammenheng med det grønne skiftet. Skal grønne næringer utvikles trengs det tilgang til fornybar energi. Selv om Buskerud har stort kraftoverskudd, går landsdelen som helhet mot kraftunderskudd rundt 2028, så tilgang på kraft vil bli en utfordring. På kort sikt er det behov for å styrke regionalt og lokalt strømnett og utbedre fiberdekningen for å utnytte mulighetene som finnes i det grønne skiftet.

3.4 Naturen i Buskerud

Endret klima og nedbygging av naturområder er av de s tør s te utfordringene globalt, og gjør seg gjeldende også i Buskerud. Klimaendringer og naturkrisen henger tett sammen.

Klimagassutslippene i Buskerud har blitt redusert med 17,3 prosent i perioden mellom 2009 og 2022, noe som er større kutt enn landet som helhet. De største utslippene i fylket kommer fra veitrafikk og landbruk, og vi har spesielt gode muligheter til å fortsette å redusere utslipp innen transport. Andel som går, sykler og bruker kollektiv øker, og bruk av personbil har g ått ned med 3 prosent siden 2019.

Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for klimaomstilling. Buskerud har økt forbruk et av elektrisk kraft siste årene for å erstatte oljeprodukter, og etterspørsel etter fornybar energi øker innen transport og næringsliv. Buskerud har et betydelig kraftoverskudd, men prognoser viser at Sør-Norge som helhet går mot kraftunderskudd rundt 2028. Begrensninger i lokalt og regionalt strømnett er allerede en barriere for utvikling i deler av fylk et, og kan utsette eller s toppe viktige grønne prosjekter.

Endret klima gir flere uønskede hendelser som truer infrastrukturen og lokalsamfunnene i Buskerud, og an tall skadehendelser for ven tes å øke i årene fremover. I løpet av den siste tiårsperioden er det registrert dobbelt så mange skadehendelser grunnet storm, flom og skred som på 1980-tallet. Utviklingen stiller nye krav til samfunnssikkerhet, planlegging og beredskap, og medfører s tore økonomiske kostnader for samfunnet.
Landbruk et er i tillegg til å være en viktig næring, sentralt for matsikkerheten. I Buskerud er 3,7 prosent av arealer dyrka mark, og omtrent halvparten er av svært god kvalitet. Jord av god kvalitet finnes i hovedsak i sør i fylket med størst utbyggingspress.

Nedbygging av naturområder utgjør en trussel for biologisk mangfold, naturressurser og forringer flere viktige natur- og friluftslivsområder. Nesten 800 arter og 11 naturtyper s tår i fare for å gå tapt i fylk et, og 6 av 10 på landsbasis mener det bygges ned for mye natur. Siden 2016 har svært lite nytt arealbeslag i fylket gått til boligområder, mens 3,1 km2 natur har blitt omgjort til fritidsbebyggelse. Nedbygging av naturen skjer gradvis og bit for bit, noe som gjør det utfordrende å se konsekvensen som summen av alle inngrepene medfører. Vi trenger derfor mer lokal og regional kunnskap om hvordan landbruk, landskap, kulturminner, infrastruktur og annet bebygd areal blir påvirket av endret klima.

Ressurser fra naturen er knapphetsgoder som er avgjørende for livskvalitet, næringsliv, beredskap og regionens attraktivitet. Skal vi forvalte de verdiene på en mest mulig bærekraftig må te trenger vi bedre kartlegging av natur verdiene, og mer stedstilpasset kunnskap om konsekvenser av et klima i endring.

3.5 Prioriterte regionale samfunnsutfordringer

Kunnskapsgrunnlag og innspill fra ulike aktører i samfunnet viser at vi står overfor noen store, sammensatte samfunnsutfordringer. Ved å legge utfordringsbildet og innspillene i denne prosessen til grunn, peker følgende regionale samfunnsutfordringer som særlig viktig at vi håndterer i årene fremover:

• Utenforskap
• Stort omstillingsbehov
• Knapphet på ressurser

Utfordringene henger i stor grad sammen, og lokal innsikt og oppdatert kunnskap er nødvendig for å balansere ulike hensyn. For å lykkes med å løse disse utfordringene, må vi se sammenhengen mellom ulike aktørers kunnskap, ressurser og ansvar.

Tiden fremover vil preges av at vi har færre ressurser til rådighet til å løse offentlige oppgaver, skape verdier og utvikle levedyktige og attraktive steder. Klimaomstilling og flere trusler mot samfunnssikkerheten vil gi utfordringer, mens digitalisering og ny teknologi vil gi store muligheter.

Vi må utnytte mulighetene i det grønne skiftet, styrke klimaomstilling og beredskap. En del av omstillingen er også mer samfunnsnyttig forvaltning av våre natur- og kultur verdier slik at de kan være goder og ressurser også for fremtidige generasjoner.

Strammere økonomiske rammer og færre i arbeids før alder gjør at vi må ta vare på de folka vi har. Innbyggerne er Buskeruds viktigste ressurs, men mange av oss deltar ikke aktivt i samfunnet. Konsekvensen er dårligere helse og livskvalitet, mindre mangfoldige lokalsamfunn og færre til å løse mange viktige oppgaver i arbeidslivet.