Med hjerte for Buskerud - Regional planstrategi for Buskerud 2024-2027
4 Politiske utviklingsmål og regionale samfunnsoppdrag
Ved å vektlegge noen viktige samfunnsutfordringer kan vi prioritere ressurser og innsats på en mer effektiv måte. For å løse utfordringene skal vi i Buskerud mobilisere vår innsats rundt tre politiske utviklingsmål. Innen hvert av de tre politiske utviklingsmålene skal vi jobbe målrettet med regionale samfunnsoppdrag.
En slik tilnærming gjør at vi beskriver et ønsket fremtidsbilde for Buskerud – og peker på behov for endring, og endringens retning og omfang.
Prioriterte regionale samfunnsutfordringer er særlig viktige utfordringer å løse i årene fremover.
De politiske utviklingsmålene skal være våre felles, visjonære og ambisiøse mål for utviklingen i Buskerud på lengre sikt. De skal svare på de prioriterte samfunnsutfordringene, og skal være overordnet rettesnor for prioriteringer og bestemmelser innen regional utvikling.
Regionale samfunnsoppdrag skal konkretisere utviklingsmålene. De skal mobilisere og engasjere kommuner, fylkeskommunen og andre samfunnsaktører til å jobbe sammen om konkrete løsninger på viktige regionale samfunnsutfordringer.
Følge utvikling: For hvert samfunnsoppdrag listes opp et utvalg av kriterier vi skal følge opp for å evaluere arbeidet med oppdraget. Hva vi måler etter vil alltid være i utvikling, og de kriteriene vi viser til er ikke utfyllende punkter for oppfølging.
4.1 Samfunnsutfordring: Mer innenforskap
Mange i Buskerud opplever utenforskap. Utenforskap medfører redusert livskvalitet og helse, og gjør at mange som kunne vært i jobb står utenfor arbeidsliv eller annen meningsfylt aktivitet. Vi ser stadig større sosiale ulikheter i samfunnet, og at ulikhet går i arv. Manglende deltakelse blant unge er en særlig stor utfordring, også i Buskerud. Årsakene til utenforskap er ofte sammensatte, og det er behov for innsats innen flere arenaer for å motvirke utviklingen.
Innbyggerne er vår viktigste ressurs. Deltakelse i samfunnet skaper tilhørighet, styrker tillit og fremmer mangfold. For å bekjempe ungt utenforskap må vi forstå årsakene og hvordan ulike risikofaktorer henger sammen, og jobbe med styrket «innenforskap» fra ung alder. Utdanning, arbeid, bedre vilkår for frivilligheten, styrket innsats med integrering og inkludering av andre utsatte grupper skal gjøre våre lokalsamfunn mer inkluderende og trygge.
Politisk utviklingsmål:
Buskerud er et inkluderende samfunn der alle deltar og bidrar aktivt
Regionale samfunnsoppdrag
Alle fullfører grunnskole og videregående opplæring
Vi skal ha opplærings og utdanning som sikrer at flere opplever mestring, og gjennomfører et skoleløp som gir forutsetninger for å delta i arbeidsliv, sivilsamfunn og demokratiske prosesser. Fullføring av videregående viser seg å være svært viktig for deltakelse i samfunnet, og vi må se på ulike alternative opplæringsløp for å få flere til å fullføre. Vi trenger å bygge en sterkere kultur for læring, og skape positive holdninger til utdanning og kompetanse. Det vil kreve helhetlig og koordinert innsats fra tidlig i barneårene mellom de ulike delene av utdanningsløpet.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Fullføringsgrad videregående opplæring
- Antall i lære/lærlingplasser
- Trivsel i skolen
- Antall unge utenfor utdanning, opplæring eller arbeid
Alle deltar i arbeidsliv eller annen meningsfylt aktivitet
Arbeid gir inntekt, trygghet og mulighet til å leve gode liv. Deltakelse i arbeidslivet motvirker levekårsforskjeller, bidrar til å forebygge og bekjempe fattigdom, og har stor betydning for sosial inkludering. Gjennom tiltak for å sikre arbeidslivet nødvendig kompetanse i dag og i fremtiden legger vi til rette for flere inn i relevant arbeid og dermed økt samlet verdiskapning.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Sysselsettingsgrad, totalt og blant ulike grupper i samfunnet
- Mottakere av uføretrygd
- Personer utenfor arbeid, arbeidstrening og tilrettelagt arbeid
- Husholdninger med vedvarende lavinntekt
Alle bor i trygge og inkluderende lokalsamfunn
Inkluderende lokalsamfunn med god tilgjengelighet til viktige tjenester, sosiale møteplasser og fritidsaktiviteter fremmer trivsel og styrker samfunnsdeltakelse. Bedre inkludering og integrering i alle våre lokalsamfunn krever helhetlig innsats og kombinasjon av ulike tiltak. Vi trenger økt bevissthet om mangfoldets verdier og fordeler som følger et mer inkluderende samfunn. Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for at eldre, innvandrere og personer med funksjonsvariasjoner kan bidra med sine ressurser på egne premisser.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Livskvalitet
- Trivsel og trygghet i nærmiljøet
- Deltakelse i frivillighet og andre aktiviteter
- Deltakelse på kulturaktiviteter
- Tilgjengelighet til kulturtilbud, servicefunksjoner og fritidsaktiviteter
- Trafikksikkerhet og ulykkesutvikling
4.2 Samfunnsutfordring: Omstilling
Klimaendringer, en usikker geopolitisk sikkerhetssituasjon, befolkningsendringer og mangel på kompetanse og arbeidskraft gjør at vi har et stort omstillingsbehov i hele samfunnet. Omstilling gir samtidig muligheter til ny verdiskaping og utvikling av bedre tjenester. Hvordan vi håndterer de store endringene vil være avgjørende for å sikre trygge liv og forutsigbare rammer for lokal og regional utvikling.
Innbyggere med nødvendig kompetanse, bedre infrastruktur, tverrfaglig samarbeid og helhetlig koordinering av ressurser, og at vi tar samfunnssikkerheten på alvor i alt vi gjør vil bedre våre forutsetninger til å ruste oss for fremtiden.
Politisk utviklingsmål:
Buskerud lykkes med omstilling og verdiskaping
Regionale samfunnsoppdrag
Offentlige tjenester som løser innbyggernes behov
Færre hender og hoder skal gi gode og trygge tjenester en befolkning med stadig flere eldre. Det er behov å ta i bruk ny teknologi, mer samarbeid og styrket kultur for deling av erfaring og kunnskap. Gode liv for innbyggerne er avhengig av at det offentlige leverer kvalitet og verdi for brukerne, selv med begrensede ressurser. Det offentlige leverer flere lovpålagte tjenester med sterke individrettigheter, og for kommunene blir det stadig mer krevende å balansere knappe ressurser opp mot reguleringer fra nasjonale myndigheter.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Netto driftsutgifter til offentlige tjenester i forhold til sammenlignbare regioner
- Offentlige utgifter per innbygger
- Kompetansenivå til ansatte i offentlig tjenesteproduksjon
- Bruk og brukertilfredshet av digitale innbyggertjenester og velferdsteknologi
- Universell utforming i bygg, infrastruktur og mobilitetsløsninger
Omstillingsdyktig næringsliv med høy produktivitet
For å øke produktiviteten og dra nytte av det grønne skiftet, trenger vi tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Dette krever blant annet mer praktisk og virkelighetsnær opplæring for bedre forståelse av arbeidslivet. Ved å videreutvikle fleksible ordninger for kompetanseheving kan arbeidsstyrken tilegne seg kunnskap og ferdigheter i tråd med skiftende behov. Mer verdiskaping krever også bedre digital og fysisk infrastruktur, og tilstrekkelig tilgang på fornybar energi.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Verdiskaping og produktivitet i næringslivet
- Sysselsettingsgrad
- Andel bedrifter som oppgir mangel på kompetanse
- Næringsaktørers tilgang til fornybar energi
- Fiberdekning
Samfunnssikker region med evne til å håndtere kriser
Et attraktivt Buskerud som er rustet for fremtiden krever styrket arbeid med samfunnssikkerhet, forebygging og beredskap. Vi står overfor konsekvensene av endret klima, nye kriser og utfordringer i et sammensatt trusselbilde som vi ikke har opplevd i moderne tid. Skal vi skape en trygg region må kommuner, stat og fylkeskommune samarbeide og samhandle koordinert for å være forberedt på nye kriser. Vi må tenke sikkerhet og beredskap i all planlegging og på alle tjenesteområder.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Antall uønskede hendelser og kostnader knyttet til disse
- ROS-analyse og beredskapsplaner som tilfredsstiller lovkrav
- Antall kommuner med beredskapskoordinator og/eller beredskapsråd
- Produksjonsgrunnlag for mat
- Tilgang på rent drikkevann
Utnytte mulighetene i det grønne skiftet
Økt verdiskaping samtidig som vi reduserer klimagassutslipp gjør at vi må utforske og unytte mulighetene i det grønne skiftet. Buskerud har betydelige muligheter for grønne verdikjeder innen industri og reiseliv. For å redusere utslipp miljøvennlige løsninger innen mobilitet videreutvikles.
Energiomlegging krever tilstrekkelig tilgang til fornybar energi, og at vi i større grad satser på energieffektivisering, sirkulære løsninger, og alternative fornybare energikilder innen oppvarming og industri. Bedre koordinering mellom private og myndigheter for mer samfunnsnyttig energibruk vil være en forutsetning skal vi lykkes.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Klimagassutslipp
- Forbruk av fornybare energikilder
- Verdiskaping i grønne næringskjeder
- Andel bedrifter med tilstrekkelig tilgang til fornybar energi
- Andel som går, sykler og bruker kollektiv
4.3 Samfunnsutfordring: Natur- og kulturverdier
Våre natur- og kulturverdier gir grunnlag for bostedsattraktivitet, verdiskaping og tilhørighet. Identitet skapes av å kjenne sin historie, sin natur og de særegne verdiene i eget sted og region. Buskerud har mange verdier det er verdt å ta vare på, utvikle og forvalte klokt for fremtiden.
Vår rike og varierte kulturarv er en viktig ressurs for å skape levende steder og attraktive regioner. Naturen gir oss rent vann, frisk luft, materialer, energi, mat og mulighet for friluftsliv. Samlet er Buskeruds rike natur- og kulturverdier fortrinn for utvikling som må håndteres skånsomt, helhetlig og langsiktig. Skal vi bruke natur- kulturverdier, må det gi stor gevinst for samfunnet. Vi må styrke kunnskapsgrunnlaget, gjøre valg som er fornuftige på lang sikt, og planlegge infrastruktur og bebyggelse på en mer helhetlig og koordinert måte. Her må kommuner, fylke, stat og private aktører spille på lag.
Politisk utviklingsmål:
Buskerud forvalter sine natur- og kulturverdier i et generasjonsperspektiv
Regionale samfunnsoppdrag
Ta vare på viktige natur- og friluftsverdier
Naturmangfoldet er grunnlaget for liv, og tilgangen til natur- og friluftsområder er en sentral verdi for livskvalitet, helse, tilhørighet og identitet. Områder med urørt natur, dyreliv og stillhet er ressurser i naturen som gjør vår region mer attraktiv. Flomdemping, pollinering og vannfiltrering er blant mange naturgoder vi er avhengig av, og som vi må verne om. Vi skal ta vare på sårbare naturområder, og styrke naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Det betyr at vi må ha mer kunnskap om vår natur, og i større grad hensynta naturverdier i utviklingsspørsmål.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Opplevd tilgang til natur- og friluftsområder
- Endringer i arealbruk
- Tilstand til inngrepsfrie naturområder og viktige friluftslivsområder
- Antall truede naturtyper og arter, og tilstanden til villreinen
- Økologisk tilstand i vann og vassdrag
- Kunnskap om biologisk mangfold, og kartlegging av naturverdier (arealregnskap)
Kultur og kulturarv som ressurs for verdiskaping og attraktivitet
Våre kulturverdier, og vår mangfoldige kulturarv er blant våre fremste fortrinn som region. Vi skal forvalte de verdiene slik at de fremmer stedsidentitet, tilhørighet og attraktivitet. Kulturarven må forvaltes og brukes aktivt. På den måten tar vi vare på historien, og bruker kulturen som ressurs i steds- og næringsutvikling.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Antall regionalt viktige kulturmiljøer i by og tettsteder
- Antall regionalt viktige kulturlandskap
- Verdiskaping i kultur- og besøksnæringer
- Opplevd tilgang til kulturtilbud
Ansvarlig bruk av våre rike naturressurser
Etter innbyggerne, er fornybare naturressurser Buskeruds fremste kilde for utvikling og må forvaltes på en ansvarlig og bærekraftig måte. Fornybar energi, drikkevann, dyrka mark, skog, masser og viktige mineraler er sentrale innsatsfaktorer for verdiskaping, og avgjørende for vår egen beredskap. Vi må bruke og forvalte de rike ressursene våre slik at de styrker grunnlag for verdiskaping, både nå og i fremtiden.
Utviklingen følges blant annet ved å se på:
- Antall dekar matjord, og matjord med god kvalitet
- Beitelandskap og andre utmarksressurser
- Bærekraftsertifiserte reisemål
- Næringslivets tilgang til fornybar energi