5.1 Overordnede prioriteringer

De konkrete prioriteringene i handlingsprogrammet skal baseres på de langsiktige utviklingsmålene, lokal tilpasning og å få mest mulig mobilitet igjen for pengene. For å sette inn rett innsats på rett sted, skal prioriteringene være i tråd med strategiene for det aktuelle området, altså byer og tettsteder, distriktsområder eller regionale hovedveier.

Bredden i FNs bærekraftsmål og planetens tålegrenser blir lagt til grunn for måloppnåelse innen drift og investering.

• Omstilling, innovasjon og samarbeid skal bidra til måloppnåelse.
• Klima og miljø er løftet fram særskilt, og skal veie tungt ved målkonflikter og prioriteringsdilemmaer, særlig i utvelgelsen av prosjekter i byområder.
• Folkehelse, sosiale og økonomiske faktorer blir særlig vektlagt i utforming av prosjekter, samt i valg av prosjekter i distriktsområder.
• Sosial bærekraft blir særlig vektlagt i pilotprosjekter, bruk av ny teknologi, samarbeidsprosjekter/partnerskap og tilskuddsordninger.
• Økonomisk bærekraft oppnås gjennom å møte behov på en kostnadseffektiv måte og å ta i bruk kontraktstrategier og innkjøpsmakt for å stimulere til bærekraftig verdiskaping.

5.2 Prioriteringer innen planforvaltning

Gjeldende regionale planer fra de tidligere fylkeskommunene ligger til grunn for planforvaltningen fram til nye regionale planer er vedtatt. Kommunene har plikt til å ivareta regionale hensyn i planleggingen, herunder også effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagt fylkeskommunal infrastruktur. Fylkeskommunen har rett og plikt til å delta i kommunenes planlegging. I det ligger også et ansvar for å bistå og veilede kommunene ved behov.

Viken fylkeskommune skal sørge for en helhetlig vurdering av regionale hensyn i fylkeskommunens uttalelser til planer. Som veiforvalter skal fylkeskommunen ivareta hensynet til forvaltning av fylkesveiene, herunder vurdere om nye planforslag:

• hindrer framtidige fylkesveiprosjekter eller strider med vedtak i overordnede planer
• gjør det vesentlig vanskeligere eller dyrere å utvikle, drifte og vedlikeholde veinettet
• har negative konsekvenser for trafikksikkerhet, framkommelighet og universell utforming
• bygger ned eksisterende infrastruktur eller medfører en barriere for gående eller syklende
• er i tråd med prinsipper for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder bygger opp under mobilitetsløsninger som fremmer god folkehelse

Planforslag som forutsetter nye tiltak på fylkesveinettet, og som ikke er i tråd med overordnede planer og planlagte veiprosjekt, kan gi grunnlag for innsigelse.

5.3 Prioriteringer for fylkeskommunens infrastruktur

Fylkeskommunens infrastruktur omfatter i denne sammenhengen oppgavene innenfor drift og vedlikehold samt planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak.

Drift og vedlikehold

Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er sikre og fremkommelige, herunder også håndtering av økte nedbørsmengder og overvann som følge av klimaendringer. Driftstiltak har ikke bare betydning for trafikantene, men for biologisk mangfold, vannkvalitet, klimagassutslipp og andre forhold knyttet til natur og miljø. For gjennomføring innen drift og vedlikehold gjelder følgende prioriteringer:

• Vi vektlegger et miljøvennlig driftsopplegg.
• Vi skal jobbe for økt bruk av mer miljøvennlig drivstoff i anleggsmaskiner.
• Viken skal ligge i front for å teste ut og ta i bruk nye metoder for veibygging og vedlikehold som kan bidra til mer kostnads-, klima- og miljøvennlige løsninger. 
• For å nå målet om redusert personbiltrafikk i byområdene, blir vinterdrift av anlegg for gående og syklende viktig.
• Driftsstandard og kostnadsbesparelser vurderes i lys av strategi for nye driftskontrakter som er under utarbeidelse høsten 2020.
• Viken fylkeskommune utarbeider en egen strategi for innhenting av vedlikeholdsetterslep.

Gjeldende planer i alle de tre tidligere fylkene beskriver behovet for innhenting av vedlikeholdsetterslep. Samferdselsstrategien legger til grunn at ivaretagelse av eksisterende infrastruktur er en hovedstrategi som bør gjenspeiles i prioritering av ressurser, og behovet for oppgradering til en høyere standard må vurderes som en del av arbeidet. Tiltak kan dermed prioriteres både på drifts- og investeringsbudsjettet.

Plan- og utbygging

Porteføljen av plan- og utbyggingsprosjekter må vurderes opp mot langsiktige utviklingsmål og vedtatte strategier. For identifisering og gjennomføring av prosjekter gjelder følgende:

• Vi legger firetrinnsmetodikken til grunn for utredning og planlegging, og benytter denne for å identifisere tiltak (se Vedlegg 1, Kap. I).
• Vi skal vurdere kostnader i et livsløpsperspektiv, og tilpasser løsningene til klimaendringer med mer flom og ekstremvær.
• Vi legger veinormaler til grunn, men med mulighet for fravik der dette er i tråd med mål og behov. Vi vurderer muligheten for mer areal- og ressursbesparende løsninger. Arbeidet baseres på nullvisjonen hvor det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken.
• I utbyggingsprosjekter vektlegger vi miljøvennlig anleggsdrift, og vi vil jobbe med å tilrettelegge for fossilfrie anleggsmaskiner.
• Massehåndtering i utbyggingsprosjekter baseres på regional plan for masseforvaltning i Akershus, da denne er i tråd med prinsippene som også er benyttet i Buskerud og Østfold.
• Påbegynte planer bør ferdigstilles, og ferdig planlagte prosjekter bør bygges ut. Unntak er prosjekter som bryter med de overordnede målene eller som ikke bidrar til å møte behovet.
• Vi vektlegger tiltak som bygger opp under redusert klimaavtrykk fra transport og samferdselsinfrastruktur og som tar vare på naturverdier.

Tabellen under viser eksempler på hvordan vi kan prioritere i handlingsprogrammet, fordelt på strategiområder og type tiltak.

Tabell 2. Eksempler på infrastrukturtiltak

5.4 Helhetlig virkemiddelbruk

Strategien peker på en rekke prioriterte virkemidler innenfor samferdselsfeltet. Vi må se virkemidlene både i fylkeskommunens virkemiddelportefølje og blant våre samarbeidspartnere i sammenheng og kombinere disse, for å oppnå bærekraftig utnyttelse av ressurser og måloppnåelse. Virkemidlene kan vi dele inn i fire hovedkategorier: styrende, regulatoriske og juridiske virkemidler; økonomiske og finansielle virkemidler; mobiliserende og informative virkemidler; samt forskning, innovasjon og utvikling. Investeringer i fysiske tiltak regnes for eksempel til kategorien økonomiske og finansielle virkemidler.

For å oppnå et best mulig resultat bør vi kombinere virkemidlene innen de ulike kategoriene. Firetrinnsmetodikken er en effektiv arbeidsmetode for å finne fram til virkemiddelpakker som sammen kan bidra til bærekraftig mobilitet. Før vi setter i gang ombygging eller nybygging må vi vurdere om det finnes alternative tiltak som kan avbøte eller løse problemet på en rimeligere og mer målrettet måte, for eksempel ved å påvirke transportbehovet eller utnytte dagens infrastruktur bedre.

Tabellen under viser eksempler på det brede spektret av ulike virkemidler og tiltak Viken fylkeskommune, sammen med samarbeidspartnere, kan påvirke og/eller ta i bruk. Tabellen viser eksempler på virkemidler som både fylkeskommunen og andre samarbeidsaktører har eierskap til. Tiltakene er fordelt per strategiområde og virkemiddelkategori. Mange av virkemidlene kan imidlertid høre til under flere av virkemiddelkategoriene og kan påvirke flere av strategiområdene. For eksempel kan bypakker, byutviklingsavtaler og bygdemiljøpakker inneholde tiltak i alle virkemiddelkategoriene.

Tabell 3. Eksempler på virkemidler og tiltak innen samferdsel

5.5 Øvrige forhold med betydning for handlingsprogrammet

Arbeid med handlingsprogram må, i tillegg til å følge samferdselsstrategien, ta hensyn til konklusjoner fra pågående utredningsarbeid, nye politiske vedtak og ny kunnskap.

Verbalvedtak i årsbudsjett 2020

Gjennom verbalpunkt i årsbudsjett 2020 tok det politiske flertallet i Viken fylkeskommune initiativ til utredninger og ga føringer for infrastruktur og mobilitet. Følgende arbeid er av særlig betydning for handlingsprogram for samferdsel:

Fylkesrådet vil gjennomgå planlagte veiprosjekter for å vurdere om enkelte prosjekter kan nedskaleres eller omprioriteres, blant annet til gang- og sykkelveier og kollektivtilbud.

Fylkesrådet vil utarbeide en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Det skal utarbeides en plan for å tilrettelegge for økt sykling og gange som inkluderer trygge skole- og sykkelveier i Viken ved bl.a. oppmerksomhet på bedre oppmerking, røde sykkelfelt i tettstedene, trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveier og enklere løsninger/forenklet standard.

Mulighetene og konsekvensene av ny drosjeregulering skal utredes. Vi vil benytte muligheten til enerett, der det er mulig.

Fylkesrådet vil tilrettelegge for at etablerte forsøk med tilkallingsløsninger og bruk av autonome busser i kollektivtrafikken videreføres, og om mulig utvides.

Viken fylkeskommune skal starte et arbeid med en helhetlig transportanalyse som skal kartlegge mulighetene for å løse trafikkutfordringene rundt Oslofjorden med andre tiltak enn veibygging.

Fylkesrådet vil legge fram en sak om hvordan man kan øke utbyggingstakten for ladeinfrastruktur og fossilfrie fyllestasjoner i hele Viken.

Vi vil utrede mulighet for bygdemiljøpakker, som kan styrke distriktene med attraktive lokalsamfunn, næringsvekst og klimavennlig stedsutvikling.

I tillegg har Viken satt i gang utredningsoppgaver, blant annet knyttet til TT-ordningen og utslippsfrie ferjeruter på Oslofjorden, som også kan ha betydning for prioriteringer i handlingsprogrammet.

Behov for avklaringer og strategier

Mange fylkesveiprosjekter utløses av planlagte bolig- og næringsområder. Samtidig bidrar veksten og infrastrukturen til verdiøkninger for grunneiere. Potensialet i utbyggingsavtaler, rekkefølgebestemmelser og grunneierbidrag er ikke utnyttet i særlig grad for å finansiere fylkesveiprosjekter i Viken. Dette temaet er i liten grad belyst i gjeldende regionale planer, og det er derfor ikke behandlet i samferdselsstrategien. Viken fylkeskommune bør, i samarbeid med kommunene, utarbeide et grunnlag for å utnytte dette potensialet framover.

Noen temaer er behandlet med svært ulik detaljeringsgrad i de tidligere fylkeskommunenes planer, og disse er i liten grad harmonisert i samferdselsstrategien. Et eksempel er innfartsparkering, som hadde en egen strategi i tidligere Akershus, mens prinsipper og føringer i mindre grad var utarbeidet for Buskerud og Østfold. Andre områder med store forskjeller mellom de tidligere fylkene gjelder eierskap til anlegg for gående og syklende og veibelysning langs fylkesvei. Viken fylkeskommune har mål om en helhetlig praksis og politikk på alle områder, og det er viktig at berørte parter tas med i beslutningen om harmonisering av praksis. Av den grunn må disse oppgavene håndteres i egne prosesser, og avklares ikke gjennom samferdselsstrategien

Kollektivtransporten er i endring, og skillet mellom ulike mobilitetsformer viskes mer og mer ut. Flere private og kommersielle tilbydere av mobilitetstjenester utfordrer den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom det offentlige og private, og digitale billett- og ruteopplysningstjenester utgjør en stadig viktigere del av mobilitetstjenesten. Det offentlige tilskuddsnivået er også under press. Samferdselsstrategien angir en retning for prioritering, der differensiering ut fra marked, brukerbehov og lokale forhold er førende. Ut over dette vil vi legge detaljerte på egne saker og gjennom fylkeskommunens leveranseavtaler med selskapene.

Et hovedgrep i samferdselsstrategien er å løfte fram bærekraftig mobilitet. Det vil blant annet si at mobilitetsformene sees i sammenheng og ikke behandles hver for seg. Dagens inndeling i budsjettposter er i liten grad tilpasset en slik tenkning. Som del av arbeidet med handlingsprogram for samferdsel bør strukturen gjennomgås, for om mulig å finne en inndeling som i større grad følger behov og mål.

Viken skal også utarbeide temastrategier innen anskaffelser, fossilfri virksomhet, universell utforming og helsefremmende skoler, og det blir viktig å sikre god sammenheng mellom de ulike strategiene. Det samme gjelder mer avgrensede strategier på samferdselsområdet, blant annet knyttet til driftskontrakter og innhenting av vedlikeholdsetterslep.

Funksjonsinndeling av fylkesveinettet

En inndeling av fylkesveiene i funksjonsklasser er viktig for forvaltningssaker om byggegrenser og avkjørsler, og vi kan også benytte inndelingen som grunnlag for prioritering innen drift, vedlikehold og investering. De tidligere fylkeskommunene har hatt ulike løsninger for inndeling av veinettet, og fylkeskommunen må derfor utarbeide en helhetlig inndeling av fylkesveinettet i funksjonsklasser.

Viken startet arbeidet med funksjonsinndeling av fylkesveier høsten 2020. Dette vil være et viktig grunnlag for endelige prioriteringer i handlingsprogrammet, og vil:

• danne grunnlag for en felles faglig og politisk forståelse for variasjon i fylkesveienes funksjon
• være et verktøy for oppfølging av politiske bestillinger
• gi mulighet for å differensiere måltall mellom veier basert på funksjon, samt forenkle arbeidet med årlig oppfølging av nøkkeltall/indikatorer
• forenkle arbeidet med en enhetlig praksis innen forvaltningssaker for fylkesveiene, med tilpasning til veifunksjon og lokal arealbruk

Jordvern og arealregnskap

Jordvern og redusert arealbeslag blir sterkt vektlagt i Vikens areal- og mobilitetspolitikk, men må skje innenfor rammene av gjeldende regionale planer.

Viken fylkeskommune har en nullvisjon for tap av matjord, og vil følge jordloven strengt. Jordvern ble også vektlagt i de regionale planene for Akershus, Buskerud og Østfold. Disse åpner imidlertid for å bruke noe landbruksareal til utbygging rundt byene og de større tettstedene, men høyere tetthet i utbyggingen og sterkere vern mellom byene og tettstedene skal redusere den samlete nedbyggingen av matjord.

Jordvern skal veie tungt i planlegging og gjennomføring av infrastrukturprosjekter. Østfold fylkeskommune har hatt en ordning med avsetning til et jordfond når infrastrukturprosjekter beslaglegger dyrket mark. Det blir ikke lagt opp til videreføring av en slik løsning for Viken fylkeskommune. I stedet skal plan- og utbyggingsprosjekter dokumentere at valgt løsning minimerer tap av dyrket mark, og vektlegge hensynet til arealbeslag fra oppstart av prosjektene. Vi skal utarbeide et arealbudsjett og arealregnskap for Viken fylkeskommunes infrastrukturprosjekter, og om nedbyggingen ikke reduseres over tid, bør vi vurdere sterkere virkemidler.

Risikovurdering

Framtidige rammer til drift og investering er avhengige av den til enhver tid rådende økonomiske situasjonen. Noen sentrale usikkerhetsfaktorer er:

• Årlige bevilgninger: Samlede bevilgninger til samferdsel er avhenger av fylkeskommunens samlede inntekter fra skatt og rammer, prioritering mellom ulike områder og omfanget av eksterne finansieringskilder. Dette kan gi variasjon i årlige bevilgninger i samferdselsstrategiens planperiode.
• Statlige bidrag i bypakker og byvekstavtaler: Rammene til belønningsmidler og byvekstavtaler er usikre, særlig på lang sikt. I tillegg må byområdene tilfredsstille statlige krav om måloppnåelse for å være tilskuddsberettiget, og endringer i retningslinjene kan også påvirke rammene. Der prosjekter er avhengig av kommunal, fylkeskommunal og statlig enighet om bilrestriktive virkemidler, kan politiske endringer ha betydning for finansieringen.
• Prisutvikling i kontrakter: Det er usikkerhet knyttet til markedsutviklingen i entreprisekontrakter.
• Inntekter i kollektivtrafikken: Det er usikkerhet knyttet til svingninger i passasjerantall. Som følge av Covid-19-krisen kan det komme varige krav til smittevern, som kan påvirke kollektivtilbudet og den enkeltes reisevaner.
• Investeringskostnader i kollektivtrafikken: Kostnadene kan øke som følge av investeringsprogram for elektrifisering av busser.